17. mai-tale
Kjære alle sammen som er med og feirer 17. mai på Orkanger i dag; gratulerer med dagen! 
Jeg tenkte å starte med noen ord av verdens beste poet, Benny Andersen; han er dansk, så han sier ingenting om 17. mai, men likevel: 
Bid livet i låret 
Find fremtiden frem
Rut med planer og visdomsord
For i dag skal der søren meg leves! 
Da er dagen kommet, vi har kommet oss inn i bunaden eller findressen, forhåpentligvis uten å måtte sy den ut i år. Vi har strøket flagg, skjorter og duker og ”shina” huset litt ekstra til helga. Vi har kjøpt blomster til verandaen og pynta så det er trivelig omkring oss.
”Det skal merkes at vi lever” sier poeten Benny Andersen.  Han sier også at : ” Hva med å  uten forklaring gi grønthandleren et kyss eller ta frakken omvent på? Musikk må der til og blomster til alle.”
Vi feirer  det som skjedde i Norge for snart 200 år siden, da Norge i 1814 fikk sin egen grunnlov på Eidsvoll. Dere kjenner historien godt, mange av oss har hørt det mange, mange ganger. 
Eidsvollsmennene, 1814, de satt og laga grunnlov, en lov som skulle gjelde for alle innbyggere i Norges land. Ja, Eidsvollsmennene var stort sett  gamle menn .
De satt der og kom fram til hva som var viktig for alle, for alle barn, kvinner og menn, ung og gammel, rik og fattig i bygd og by.
Den gangen trodde de at det var mennene som best visste hvilke lover ”mor Norge” trengte! 
Nå virker det helt utrolig, for oss unge i dag er dette en helt merkelig tanke, - heldigvis. Nå har vi kommet så langt at de spør ei ”ungveitj” om å holde 17. mai -talen. 
Men det tok lang tid. Og slike ting vil være i endring, alltid. I Norge har vi likestilling mellom kvinner og menn som et mål, og vi kan være mer eller mindre sikre på at vi stadig beveger oss mot målet. 
Henrik  Wergeland var, sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, den som innførte 17. mai- feiringa i Norge. De syntes det var viktig å feire Grunnloven og et fritt Norge.
Wergeland var selv en entusiastisk taler på grunnlovsdagen. Hva ville han ha sagt om han hadde stått her på talerstolen i 2010? Han ville ha snakket om friheten og det viktige demokratiet og hvilken innflytelse og hvilke muligheter vi har vi som vokser opp i dag. Han ville ha sagt at alle bare i Norge skulle fått viftet med flagget sitt i 17. mai-toget, uansett hvor de kom fra! Han ville kanskje også ha sagt at vi må bli flinkere til å ta vare på miljøet, slik at vi kan fortsette å feire denne dagen i mange, mange år framover. I et land med frisk luft og flott natur som vi alle kan boltre oss i og hente lykke og solskinn og krefter fra, til å styre Norge på fornuftig vis, samarbeide i stedet for å krige, og lage oss et fint liv her i det lille landet mot nord! 
Han ville nok også sagt noe om at vi må ta imot de som kommer til Norge fra andre land, at de må bli kjent med oss, at vi må få muligheten til å finne vennskap hos hverandre slik at de kan bli norske på sin egen måte. Vi må være klar over hva som trengs for å forstå alle de skrevne og uskrevne regler vi har, som jo er så viktig for å finne seg til rette og føle seg hjemme her. Vi må vise hvilken herlig plass Orkanger er, hvor fint det er å bo her og vokse opp her. Jeg har selv vokst opp her, og har etter noen års studier tenkt å komme tilbake og bosette meg i Orkdalen, og det håper jeg flere vil med meg. 
Wergeland ville nok også sagt at kulturen er viktig for oss. At kommunene våre  skal  bygge hus for kultur, fylle dem med opplevelser vi skal leve på:  stemninger, samstemthet, liv og latter, utvikling av andre deler av oss enn de vi trenger til matte og naturfag. 
Da operasjefen åpnet det nye operahuset i Bjørvika i Oslo sa han at ”dette huset skal verne om det ubegripelige, om virvlende kropper, begeistring og lengsel”.  Det koster selvsagt, men er verdt hver krone. ( Vi kan bygge litt billigere enn operasjefen, vi, da…)
AVSLUTNING ------ 
Ja, la oss Bite livet i låret, som Benny Andersen skrev. Og her på Orkanger prøver vi stadig å Finne fremtiden frem, for det er dèt Orkanger 2040 handler om! Og den fremtiden vi prøver å finne frem, handler om hvordan vi vil at det skal se ut her om tretti år, og enda lengre frem. Hvordan vil vi ha det da? Vi er sikkert flere folk som bor her. Vi har flere skoler, og sikkert større skoler også. Jeg håper vi fortsatt har rein natur og gode liv, og at vi lever i fred med hverandre. Jeg håper også at vi har et kulturhus i sentrum som vi er krye for, som vi bruker mye, og som vi er glade for å ha. Slik at vi kan bite livet i låret, og si, igjen, i dag skal det søren meg leves! 

Til slutt: Bli med og gå i toget, alle sammen! Og atter en gang: gratulerer med dagen til alle sammen! Takk for meg.