Lita Deinboll Jenssen kommer til å delta og lese dikt når dokumentarfilmen "Kampen om Thamshavnbanen" vises på Orkdal kino fredag. Filmen tar blant annet opp Orkla-konsernets brutale behandling av Deinboll-familien. Lita Deinboll Jenssens bror var sabotør og mistet livet. Faren var også motstandsmann og fikk sparken av Orkla etter krigen.
Filmprodusent Christian Falch viste klipp og fortalte om historien bak filmen på et arrangement på Orklapøbben fredag kveld. Peter Deinboll senior hadde en ledende stilling i Orkla gjennom 20 år. Han reiste til Storbritannia for å delta i motstandsarbeidet etter krigsutbruddet. Dagen etter at han kom hjem til Orkanger i 1945, fikk han sparken. Han ble konfrontert med hva sabotasjeaksjonene angivelig hadde kostet Orkla. Familien ble kastet ut av hjemmet sitt. Eiendelene deres var solgt på auksjon. Sønnen, Peter Deinboll junior, mistet livet som motstandsmann. Han deltok i flere livsfarlige sabotasjeaksjoner. Målet var å stoppe eksporten av krigsviktig svovelkis til Tyskland uten at det skulle koste sivile liv og store materielle ødeleggelser. Alternativet til presise sabotasjeaksjoner var uhyggelig: Teppebombing av Orkanger og Løkken. Lita Deinboll Jenssen deltok også da minnesmerket over den falne broren hennes ble avduket ved Norpark (bildet øverst). Deinboll-familiens skjebne er et av de mest dramatiske innslag i lokalhistorien vår, og den veves også inn i verdenshistorien på grunn av den rollen industrien i dalføret spilte for Hitler. Svovelet fra Orkla gikk til sprengstoff og ammunisjon. Kobberet ble brukt blant annet til produksjon av granathylser. Christian Falch mener å kunne dokumentere en rekke punkter der Orkla-konsernet har drevet ren historieforfalskning etter krigen. Versjonen om stille sabotasje, lav produksjon og produskjon av dårlig malm under krigen er usann, ifølge både Falch og en rekke andre kilder. Orklas offisielle 300-årshistorie kom i 1954 og finnes i en rekke hjem på Orkanger. Christan Falch mener den inneholder regelrette fantasihistorier om krigstida. Det gjelder blant annet Orkla-påstander om at tyskerne angivelig truet ned å drepe Orkla Grubers ledere hvis sabotasjeaksjonene fortsatte. - Det er gjengitt et brev i boka som skal bevise dette. Men det er bare å oversette brevet fra tysk, så ser du at innholdet er langt mindre dramatisk, sa Falch. Han mener at Orkla Industrimuseum så seint som i 2004 har gått ut med alvorlig feilinformasjon om Orklas opptreden under krigen, blant annet til en britisk doktorgradsstudent. Også internasjonal presse har nå fattet interesse. Financial Times i London kontaktet nylig Falch i forbindelse med denne delen av krigshistorien. Filmen vises på Orkdal kino fredag klokka 18 og 20. Etter det kan det ta lang tid før det blir mulig å se den. NRK vurderer å kjøpe dokumentaren. Bildet under er tatt i forbindelse med innspillinga. Det viser sabotører som står på Furuberget med utsikt mot målet sitt; Thamshavn. 
Publisert 10.04.2010 |