Her ser du den klassiske husrekka ytterst i Fjordgata på Nerøra. Fjordgata er sannsynligvis den eldste gata på Orkanger. Lekre trehus fyller hele området. Vi tar ei byvandring på nett etter oppfordring fra utflytta lesere.
En guidet tur kan være på sin plass for andre også. I debatten om Sæther-tunet har både fagfolk og lekfolk framstilt det som om vi river trehusmiljøet i Orkdalsveien. Det er ikke sant. Se tidligere artikkel om perleraden av vakre trebygg i Orkdalsveien. Trehusmiljøet på Orkanger lever i beste velgående, men mest som en hemmelighet. Velstand og økt bevissthet gjør at de fleste eierne tar bedre vare på bygningshistorien enn noen gang. Noen få, triste unntak finnes selvsagt. Dessuten er de karakteristiske uthusene utydningstruet Orkanger er en treby med historisk sus som vi ikke viser fram.
Med det starter vandring nummer 2 i trehusmiljøet. Nummer 3 kommer om noen dager. 
Holdvagt-huset i Fjordgata 35 er et av de eldste på Orkanger. Opprinnelig gikk gata lenger ut, men Orkla gravde seg inn på flata og tok med seg bygninger. Første eiere er registrert i 1801. Fisker/bruksarbeider på Strandheim Gabriel Holvat tok over i 1865, derav det senere navnet Holdvagt.
Mange av faktaopplysningene om Fjordgata er samlet av Orkanger Historie og tidligere presentert blant annet på arrangement i Hermetikken. I flere av disse husene bodde arbeidere ved Strandheim Bruk. Mange leide. Christian Thams prøvde å gjøre dem husløse under den store arbeidskonflikten ved bruket. Bygningsmiljøet på Nerøra representerer på den måten et stille ekko fra Thams sin virksomhet. Orkdal kommune har aldri synliggjort båndene mellom Nerøra og det bruket som blant annet skapte den mye omtalte Thams-paviljongen. 
Vi hopper til motsatt ende av Fjordgata. Fjordgata 7 ble kalt Velliksenhuset etter fisker og frakteskipper Ole Velliksen. I 1875 bodde 20 personer her. Det var også bokført fire sauer på eiendommen. Uthusene som det er så mye snakk om fungerte både som fjøs og lokaler for allskens håndverksvirksomhet. 
Nummer 9. Fisker Johan Nerviksøren registrert som eier i 1812. Lensearbeider Engelsen ga senere navn til eiendommen på folkemunne. Legg merke til det flotte stabburet - ett av mange i Orkanger by. 
Enda en velholdt perle; Fjordgata 12. Dette er en av de nyere bygningene, reist av skreddermester Mathias Olsen i 1900. 
Nummer 11 ligger på motsatt side av gata med et karakteristisk uthus i bakgården. Snekker Jørgen Estensen bygde boligen i 1812. På Nerøra finner du en rekke hus som er over 200 år gamle. De rommer mye historie, inkludert oppsving og gode tider på Øra, men også konflikter og nød knyttet til Thams-epoken. 
Nummer 14 er huset til Nerøra-profilen Einar Snilldal. Han har reist viden om og er internasjonalt orientert. Huset ble kalt "Buran" fordi det ble bygd av materialene fra to stabbur.
Fjordgata 16. Fagfolk sammenligner det kulturhistoriske bygningsmiljøet på Nerøra med Bakklandet og Røros. Orkdal sitter med en godt gjemt perle. Mangelen på oppmerksomhet skyldes muligens at all næringsvirksomhet er borte. Enkelte politikere har knapt nok satt sine bein på Nerøra, siden de aldri har noe ærend der.
Fjordgata 13 er ett av flere hus som er bygd på med pietetsfølelse de senere årene. Ble kalt Pottemakerhuset. Johannes Nervik var den siste pottemakeren på Øra. Nervik hadde pottemakerverksted her. 
Noen tar særdeles godt vare på uthusene sine. På Nerøra kan man tillate seg tobakksreklame. Som plakatene forteller lå en av de mange butikkene i Fjordgata her i nummer 21. Fisker Jens Larsen Almli kjøpte eiendommen i 1770. Familien Viggen åpnet forretning i 1898. Dagens eier er Paul Albert Viggen.
Fjordgata 25 svøpt i eviggrønne planter. En gang sydet gata av liv. Handelsreisende fant losji, og lokale og tilreisende helter kunne velge i mer eller mindre lugubre serveringssteder. Pølsemaker, skomaker, smed og andre håndverksfag utfoldet seg i gata.
Innimellom de gamle husene finnes en helt annen arkitektur. Etter en tragisk brann kom atriumhusene i Fjordgata opp på 1970-tallet; en-etasjes teglsteinshus med flate tak som bryter totalt med byggeskikken. I dag blir nye hus reist i tilpasset stil, som etter en brann i Elvegata. Vi tar en kjapp runde i nabolaget til Fjordgata også.
Dette huset i krysset Bekkfaret/Njardar gate har fått Orkdal kommunes byggeskikkpris etter omsorgsfull oppussing.
Svendsengården i Bekkfaret er en stor tregård med potensial. Her var det kiosk på hjørnet.
Frelsesarmeen er rik på historie og historier, og fortsatt i bruk som møtested. "Armeen" kjøpte huset av avholdsbevegelsen i 1930. 
Kåres gate 2 ligger aller nederst i den gata som overtok hegemoniet fra Fjordgata som handelsstrøk. Huset er et lite smykke. Her bor for øvrig politiker Torstein Larsen. 
Johan Richters gate 2; verksted og galleri for kunstneren Marthe Maalø, og et lite kunstverk i seg selv. 
Johan Richters gate er en av få gater på Orkanger med siktlinje mot fjorden. Håpet er at stedet etter hvert åpner seg mer mot Orkdalsfjorden igjen. Fjorden var spiskammers og ferdselsåre. Trebyen Orkanger lever. Omsorgsfulle huseiere tar trolig bedre vare på den enn noensinne. Det er bare ikke kjent. I løpet av få dager tar vi en tur litt lenger opp i gatenettet, og vi ser på et par signalbygg i tillegg.
Publisert 11.03.2017 | 
