Velkommen tilbake til Pållas Plateprat. Klar for nytt musikktips? Fint.
Det e forresten flere som etterlyse intervju med damer i PPP, så kom igjen damer! Meld dokk på! Ho ”Siven” stille neste gang.
Så! Rause som vi er i disse borgerkrigstider (grendaspøk) skal vi til 7320. Der snakker vi med Ola Dahl Johansen.
 Mange vil kjenn han som lærer på Orkanger Barneskole gjennom en årrekke. Vi vet også at han kan lafting! Og det som bare noen få vet er at han har bakgrunn fra et studentband fra Levanger med det klingende navnet Owl Call My Name (jepp, du leste riktig).
1. 1. Ka e favorittplata di "of all times" Ola?
Etter å ha vurdert mye frem og tilbake, endte jeg opp med å velge en norsk artist. Delvis fordi vi har mye bra på den hyllen, og delvis fordi det er bra å være litt patriot. Det er lite spenning knyttet til artisten; det er selvfølgelig DumDumBoys. Det var imidlertid svært vanskelig å velge bort en kruttsterk debutskive som “Blodig alvor na na na na na”. Men jeg endte altså opp med “SPLITTER PINE”
2. Ka e det som e så enormt med akkurat den plata?
Skiva er produsert av Roger ”Finger`n” Valstad, noe som i seg sjøl borger for kvalitet. Mr. Valstad gjorde utrolig mange takes før han var fornøyd, noe som blant annet påførte Kjartan senebetennelse i venstrehanda i bestrebelsene på å udødeliggjøre riffet på tittelkuttet. Det er en plate med mange utrolig sterke låter, og tekstmessig er Kristiansen på sitt høydepunkt i karrieren, misbruk til tross.
3.  3. E det en spesiell låt som peke sæ ut?
Ja, det må bli ”Slave”. Mange små underfundige historier er knyttet til denne utgivelsen, blant annet at de strevde med å finne rett tempo på spor nr 5. Det løste seg da Kjartan var ute i Trondheims trange smug, og GIKK i et spesielt fort tempo. Han fikk ikke låta ut av hodet, og plutselig hadde ”Slave” funnet sitt tempo. Dette er også utgivelsen som ledet til mitt første live-møte med DDB – i Harstadhallen våren 88. Det skulle bli en svært sterk opplevelse, og medvirkende til at jeg senere har sett DDB live ytterligere 36 ganger. Sommeren 1988 på Sørlandet var også av den varme sorten, faktisk så varm at jeg søkte ly innendørs. Men med kald Cola, Splitter Pine & Walk man så gikk det på et vis.
4. Utgivelsesår?
1988
5. Ellers da, ka høre du på for tia?
For tida så hører jeg altfor lite på musikk. Jeg hører mest på barn som maser på meg, både på jobb og hjemme. Men når jeg av og til får et øyeblikk hvor øregangene kan masseres av deilige toner, sammensatt i et frekt tempo på imponerende vis, så hører jeg på siste u2-skiva. God plate, og dessuten har jeg veldig mye god musikk ”til gode” etter noen magre år på den fronten.
6. Eventuelt (det værra sæ musikk eller nå anna for den del):
Ellers var det jo hyggelig at Spaltisten Pålla dro frem min gamle bandhistorie fra Lærerskolen, med bandet ”Owl call my name”. Det er hyggelig å kunne opplyse at trommisen er i ferd med å gjenoppstå fra de døde – denne gang i husbandet på Orkanger Barneskole. Den som fortsatt hører – får se….
Helt til slutt en topp 3-liste over liveopplevelser :
1. Pink Floyd – Valle Hovin sommeren 1994. Så både konserten og ekstrakonserten dagen etter. Helt ubeskrivelig.
2. ACDC – Spektrum Mars 1991. Helt crazy.
3. DumDumBoys – HarstadHallen 1988. Helt enormt.
Takk ska du ha Ola!
PPP
(Innlegget er bittelitegrann forkortet, red. anm.) J
Publisert 21.04.2009 | 
