Eieren har satt i stand fasaden på Orkdalsveien 25 med kjærlighet. Hele Orkdalsveien er krydret med vakre trehus. I debatten om Sæther-tunet virker det som om vi river alt av bygningshistorie. Ta en tur i trebyen Orkanger, så ser du at det er helt feil.
Du kan fort bli hjemstedsblind og overse både skjønnhet og mangler. Sånn virker vanen.
Orkdalsveien 25 (omtalt som Solligården) var sist lager for sportsbutikken A. Todals eftf. Det er lenge siden. Nå har Berit Andreassen og Agnar Breidfjord pusset opp på beste måte utvendig, blant annet med ei vakker dør og en falsk port. Tida vil vise om det kan bli virksomhet bak døra.
Ansiktsløfting i Orkdalsveien etter mange års forfall for nummer 25.
Vi tar en tur gjennom Orkdalsveien fra nord mot sør og stopper ved noen utvalgte hus:
Orkdalsveien starter ut mot mælen rett opp for Hermetikken. Her ser du nummer 3, som nærmer seg 200 år. En aldrende skjønnhet.
Solbugården er en av de største tregårdene på Orkanger, pent rehabilitert og delt opp i flere leiligheter.
Orkanger kirke har portal ut mot Orkdalsveien. Orkdal kommune har som mål i tilbakeføre kirka til Thams-stil. Foreløpig har det stoppet på pengemangel.
Orkdalsveien 21 anno 1773. Flott hus og fin bakgård.
Her var det postkontor en gang i tida, men huset er fint å bo i også.
Doktorgården, også kalt Richtergåren, forteller en bit av Orkangers historie, men det tenker nok de færreste over til daglig. Vet du hvem Richter var?
Den velholdte Brødrene Mo-gården, nå overnattingssted, sist lokaler for Orkanger Fysikalske og før det klesbutikk som flyttet til OTI. Gården har en lang historie som næringsbygg på Øra. Tilbygget representerer det arkitektene kaller "djerv kontrastering" og vakte enkelte reaksjoner.
Hegle Regnskap, tidligere Forretningsbanken. På baksida finner du et herskapelig inngangsparti med søyler.
Orkdalsveien 29. Ikke alle uthus på Orkanger forfaller. Legg merke til det flotte stabburet.
Velkommen til advokat Fossvoll - jurist med stilig kontor og eget stabbur.
Det var mer liv i Dahlgården før; kiosk, snackbar, platebutikk og mye annet. Men gården står godt.
Vi lar reisen sørover Orkdalsveien inkludere en av nedturene. Orkdalsveien 40 bærer preg av at næringsdelen i første etasje har stått tom lenge. Denne typen små lokaler er dessverre lite attraktive.
I trebyen Orkanger har avdokatene sans for byggeskikk i tillegg til paragrafer. Hos advokat Aae i det gamle apoteket er det stil helt oppunder det rikt dekorerte mønet.
Jenssen-gården trenger ingen nærmere presentasjon. Også her er det pryd på toppen. Mange venter på at Moon åpner igjen. På veggen står det at sushi-bar og lounge kommer i januar.
Biblioteket; fint trehus, tidligere kolonialbutikk, og ett de altfor få møtestedene i Orkdalsveien etter vanlig kontortid.
En av de minste perlene i Orkdalsveien. Her står næringslokalet i første etasje tomt etter en turbulent periode med øyelege og strid om lovbestemte krav til universell utforming (HC-toalett). En trist historie for et vakkert bygg midt i sentrum. Kafedrifta ble nedlagt, den påfølgende kles- og interiørbutikken ble nedlagt og den nye øyelegen foretrakk mer praktiske lokaler.
Nytt, pent trebygg. Å bygge nytt er ikke ensbetydende med å viske ut stedets identitet. Nye bygg kan gi meraktivitet i et sentrum som trenger liv for å leve.
Størseth Optikk i et hus som vant Orkdal kommunes byggeskikkpris etter oppussing. Reisebyrået i et bygg som vant Orkdal kommunes byggeskikkpris etter oppussing.
Litjgården; rehabilitert med pietetsfølelse som overnattingssted. Eiendommen er foredlet ned til minste detalj. Hele tunet er nå en nytelse litt tilbaketrukket fra Orkdalsveien.
Bårdshaug Herregård er synlig etter mange år bak tunge grantrær. Snart kommer Thams-paviljongen like i nærheten som et monument over historien til trebyen Orkanger - riktignok med utspring på Nerøra. Nerøra har vi ikke vært innom i løpet av denne vandringa. Trepaleet på Hov er heller ikke med. Men faktum er at Orkanger er en treby der private setter hus etter hus i stand. Uthusene kan forsvinne Noen bygg forfaller, riktignok. Det unike uthusmiljøet på Nerøra er truet av utrydding. Men kanskje vil en satsing på å synliggjøre kvalitetene i det sammenhengende miljøet på Nerøra styrke viljen til å redde det som står i fare for å forsvinne. Orkdal kommune har alltid forsømt den rike kulturhistorien husene på Nerøra reprsenterer.
En digital tursti skulle være et første, lite tiltak for å løfte fram et bygningsmiljø fagfolk sammenligner med Bakklandet og Røros. Men turstien lar vente på seg i år etter år. Og OBS! Orkdalsveien er ikke Nerøra.
I debatten om Sæther-tunet er det påstått at Orkanger blir som Melhus om vi bygger nytt på den tomta, og at trehusmiljøet i sentrum er i ferd med å forsvinne. Begge deler er feil.
Studentprosjekt For øvrig: En gruppe studenter ved NTNU plukket ut noen få eldre hus på Orkanger
i et prosjekt for å vise hvordan de kan pusses opp, og for å foreslå
hva de kan brukes til. Uten aktiv bruk ender husene i beste fall som kulisser som Bankstua. Studentene foreslo å gjøre Orkdalsveien 25, som vi startet med, til et senter for bygningsvern. Les om studentprosjektet.
Orkdalsveien 25 føres tilbake til gammel storhet. Hans Peter Sognli bygde huset en gang før 1839. Richter-familien eide det senere. Søstrene Fredrikke og Lovise Solligård overtok og leide en periode for ca 100 år siden ut et rom til tilreisende.
Publisert 18.02.2017 |