Her ser du ei husrekke i Sveligata. Store deler av Orkdals befolkning har ganske sikkert aldri satt sine bein her. Det er synd for dem og for Nerøra. Nerøra er like nedvurdert som det faktum at Orkanger er en historisk spennende treby med perler av velholdte, gamle hus.
Vandringene blant vakre trehus er et apropos til påstander om at vi utrydder trehusmiljøet ved å bygge nytt i den nye bykjernen, på Sæther-tunet. Se tidligere guidede turer: Trebyen Orkanger del I: Orkdalsveien.
Trebyen Orkanger del II: Fjordgata med mer. 
Vi fortsetter i Sveligata. Den starter på mælen (Strandveien) og ender i Kåresgata - ved huset der forfatteren Johan Bojer ble født. Fint og stedstypisk uthus. 
Smått er godt mange steder på Nerøra. Det kan være lavt under taket, men trivselsfaktoren er høy. Også her skimter du et godt vedlikeholdt uthus i Sveligata. 
Nyt denne modne skjønnheten av et Nerøra-uthus. Legg merke til det gamle strøminntaket i porselen oppunder mønet. 
Ett av få hus med mørke farger, også det i Sveligata. Mange av boligene på Nerøra er over 200 år gamle. Her bodde en stor del av arbeidsstokken til Christians Thams da Strandheim Bruk var i drift fram til 1915. 
Fjordgata sett fra Sveligata via Elvegata. En ekte by har gater. 
Sveligata løper ut i Kåres gate nummer 12. Orkanger Vel satte opp denne vesle plaketten for drøyt ti år siden. Orkdal kommune har ikke vært spesielt flink til å formidle historien fra dette gamle stedet, men nå kommer snart en lenge varslet digital tursti. 
Små fisker- og arbeiderboliger danner en skarp kontrast til svære trønderlåner lenger oppe i bygda. De forteller en helt annen historie. Her et lite sjarmtroll fra Strandveien. 
Kaffistova i Kåres gate - et legendarisk serveringssted gjennom mange generasjoner. Huset ble bygd ca 1835, ifølge Orkanger histories kartlegging av bygninger i denne gata. I gamle dager ble eiendommen også kalt Nøisomheten og Riangården. Butikker og kafeer forsvant gradvis til Orkdalsveien inntil det meste av næringsvirksomheten i Kåres gate døde ut for ca 30 år siden. 
Kåres gate 17. De som begynner å bli voksne kan nok svakt huske skomaker Thorsø med lærforkle bak disken i dette huset, og fullt av skadde og reparerte sko i hyllene. 
Pent og stilrent i Dordigata, og baksida er ofte enda mer spennende enn fasaden som bildene viser. Dordigata er dessverre kjent for forfallet ved den vernede Middelskolen. Den tar vi ikke med bilde av i ei slik vandring. 
Da tar vi en kjapp avstikker til Nygata, som slett ikke er ny. Også her aner vi et vakkert uthus i bakgården - et av de mest utpregede kjennetegnene på Nerøra, men en type bygninger som det har blitt stadig færre av på grunn av forfall eller riving. Orkdal kommune har nå opprettet et fond som kan være til hjelp for enkelte eiere. 
Det er ikke størrelsen det kommer an på, heller ikke i Nygata. 
Pent også nederst i Njardar gate...og så ett av signalbyggene: 
Inngangspartiet på Strandheim. Dette var Thams-familiens bolig fra 1870. Salvesen & Thams holder prakteiendommen vedlike og har kontor her i dag. 
Thams´residens og kontoret ved Strandheim Bruk er intakte kulturminner av høy verdi i trebyen Orkanger. Både historien og arkitekturen er verdt å ta vare på. 
Vinterhaven på Strandheim. I noen av husene du har sett over hadde nok arbeidsfolk sin fulle hyre med å holde varmen vinters tid. Trebyen Orkanger er et smykke vi la på kistebunnen. Det er så mange hus å vise fram at vi må lage en del IV også. Den kommer snart - blant annet fra et ekte smug på Øra.
Publisert 13.03.2017 | 
