Reinsdyrene som sleper på sleden med julenissen flyr i slalåm og berg- og dalbane over den store skogen. Nissen roper og
skriker, men til ingen nytte. Reinsflokken vil ha det artig med ham enda en
gang.
Nedre Rømme-nissen ser Orkanger med alle lysene forsvinne bak seg. Den
skinnende julegrana på torget blir mindre og mindre, gatelysene er snart bare ørsmå
prikker og det fargerike reklameskiltet på OTI krymper til ingenting.
Rundt ham er det ikke annet enn svarte skogen. Skarpe smell
lyder mot sleden, og julenissen regner med at bråket kommer fra tretopper de
dunker bort på den ville ferden over marka.
Med ett ser han ei rekke med lys foran seg, nesten som
rullebanen på en flyplass. Det er lysløypa i Ulvåsen. Men der kan ikke nissen lande, for da kan
noen se ham. Hvis folk får øye på Nedre Rømme-nissen før lørdag 17.desember faller
skjegget hans av.
17.desember er det Jul på Nedre Rømme, og først da kan
nissen komme fram. Da skal han dele ut gaver og se på utstillinga med
pepperkakehus. Det gleder han seg til, og et lite øyeblikk glemmer nissen
redselen for hva reinsdyrene kan finne på av dumdristige sprell i lufta.
Men nå har visst flokken fått nok. De bestemmer seg for å
avslutte rampestrekene og sette kursen mot Idrettsparken og Nedre Rømme.
Akkurat da begynner det å snø. Det snør så tett at de fremste reinsdyrene ikke
ser noe som helst. Rudolf får et nyseanfall også. Hele sleden rister.
”Sett meg ned! Jeg vil ned!” roper julenissen.
”Som du vil svarer”, svarer Rudolf. Pilotreinen bremser for
harde livet. Hele følget lander med hump og sprett på det som ligner på ei myr
uten store trær som står i veien.
”Bli her!”, sier julenissen bryskt til reinsdyrene, men han
er lettet også, for de kunne jo ha styrtet. Så legger nissen i vei i snøen i
retning lysene ved Ulvåshytta. Han finner ei oppkjørt skiløype og tramper i vei
der det er lettest å gå. ”Ulvåshytta 1,5 km” står det på et skilt.
”Stakkars meg, og stakkars tåa og kneet og lyskestrekken
min”, tenker nissen. Men han trøster seg med at det sikkert er kortere å gå enn
det var fra Fannrem i fjor.
Plutselig ser han et lys komme dansende mot seg. Hva i all
verden kan det være? En lysende fugl, eller ei flaggermus med lys på? Nissen
kaver seg ut av skisporet og smetter bak ei snøtung gran. Det dansende lyset
viser seg å sitte på hodet til en skiløper. Julenissen synes han ligner på Olav
Jønsberg.
”Hodelykt”, tenker nissen. ”Det hadde vært fint å få til
jul.”
Han halter og humper videre i mørket, og langt om lenge er
nissen framme ved Ulvåshytta. Her har han tenkt å gjøre noe som ingen barn må
finne på. Nissen knabber et akebrett som ligger utenfor hytta. Han har så vondt
i foten at det ikke finnes annen råd enn å ake ned bakkene. Julenissen
bestemmer seg med en gang for å gi gutten som eier akebrettet to nye akebrett i
gave til jul.
Og så rutsjer nissen fra Ulvåsen og ned mot Orkanger. Hui,
som det går!
Publisert 11.12.2011 | 
