”Brems!” brøler nissen på Nedre Rømme. ”Breeeeems!”.
Men Rudolf, Øyvind, Stein Atle og de andre reinsdyrene har
bestemt seg for å erte ham i år også.
De synes det er fryktelig morsomt når nissen blir sint, og
de vet at han ikke kan hevne seg. For uten reinsflokken kommer julenissen aldri
hjem igjen. Men det de ikke vet, er at nissen har høyt blodtrykk, hjerteflimmer
og en del andre livsstilsplager som gjør det skummelt å terge ham for mye.
Sleden suser i full fart inn over Orkdalsfjorden. Det er
kveld. Alle lysene får Orkanger til å skinne som en diamant i mørket.
Julenissen hører klangen fra svære rør som dunker borti hverandre ute på
industriområdet på Grønøra. Han lurer på hvordan det er å jobbe der.
Mer enn en gang har nissen spekulert på å ta omskolering,
for julestresset kan ta knekken på selv den sterkeste mann. ”Tenk å jobbe som lærer
eller snekker og å ha fri i hele jula”, drømmer nissen. Han har vurdert å melde
seg på voksenopplæringa, som det politiske flertallet i Orkdal kommune skal
flytte fra Orkanger til Follo trass i løfter om å samle flere tilbud i sentrum.
Men så husker nissen med ett de glade barneansiktene når han deler ut presangene. Nei, den opplevelsen vil han ikke gå glipp av. ”Det å
glede andre, det er den største glede”, mumler nissen til seg selv, og
plutselig er han på nytt overbevist om at han er verdens heldigste fyr som får
gjøre barna så lykkelige. Tanken finner veien fra hodet og ned til den store
vomma som fylles med en kilende følelse av glede.
Den svevende sleden med julenissen passerer Båtklubben Terna, dreier mot
vest langs Havneveien og tar en rask sveip over Gammelosen der Orkanger Vel nå
lager et badeanlegg for folk som er dårlige til beins.
”Den baderampen og tribunen skal jeg sannelig prøve til
sommeren”, tenker nissen, som har podagra i tillegg til dårlig menisk og
kronisk lyskestrekk. I de verste periodene har han brukt rullator, men det er
om sommeren når julenissen enten kan gjøre seg helt usynlig eller omskape seg til
en vanlig, gammel mann som glir elegant inn i mengden av andre vanlige menn.
Å gjøre seg usynlig synes nissen er veldig morsomt. Noen
ganger reiser han til Orkanger med usynlighetsdrakt på. Han følger godt med i
avisene og er veldig opptatt av hva som skjer i Orkdal. Nedre Rømme-nissen
synes det er spennende med lokalpolitikk.
Av og til går han usynlig inn på
møter der ordføreren, varaordføreren og en del andre som bestemmer sitter og
diskuterer i hemmelighet. Tror de. På møtene hører han litt av hvert, men det
er sjelden at han sier det han hører til noen når han har spionert. Å leke spion er artig.
Julenissen våkner brått fra dagdrømmene idet sleden tar en
sving over Idrettsparken. Like ved Nedre Rømme og låven som nissen liker så
godt skal Orkanger IF bygge friidrettsanlegg. Kanskje blir det kunstgrasbaner
til ungene på ballsletta også, med varmvatn fra den store fabrikken på
Thamshavn sånn at barna kan spille fotball på sletta hele året.
Det spørs om politikerne vil
hjelpe til med å bygge en ny og isolert rørledning. Nissen fløy nettopp over
pipene på Elkem Thamshavn, og han tenker med gru på hvordan det er å klatre
inni sånne skorsteiner.
”Breeeems!” roper nissen igjen. ”Breeeeeeeems! Vi skal lande
i Idrettsparken!!!”
Men Rudolf og de andre reinsdyrene gjør ham et pek i år også.
De gasser på, sneier nesten borti låvetaket på Nedre Rømme og setter kursen
til værs igjen, rett mot fullmånen over Raudhåmmårn. Det er da Berit og Gunnar ser dem.
”Hva skal nissen gjøre oppi Ulvåsmarka, tro?” Hmmm...
Publisert 13.12.2011 | 
