Ved Joplassen flater veien ut. Farten avtar, og til slutt
stopper aketuren. Nedre Rømme-nissen har lest på nettsidene til Orkanger Vel at
det er store planer om å bygge boligfelt her.
”Orkdals svar på Holmenkollåsen”,
har visst ordføreren kalt det. Foreløpig er det ikke annet å se enn restene av
en gammel husmannsplass. Julenissen er
veldig interessert i gamle hus, så han må stikke nesa si innenfor døråpningen.
Etterpå rusler han ned gjennom Hovsbakkan. Nissen gjemmer
seg nervøst for en enslig jogger. Joggeren har kjøpt pulsklokke og går på
lavkarbo. Lavkarbo er absolutt noe for nissen. Han liker feit mat best, mye
bedre enn graut. Men han har aldri jogget, bare klatret i murpiper.
Julenissen
vurderer å prøve den planlagte klatrehallen på Orkanger når han skal gjøre seg
usynlig til sommeren. Han trenger trening, og hallen kommer jo like i nærheten
av nissens elskede Nedre Rømme.
Ooops! Der kommer noen ungdommer ut av en sidevei. Julenissen
snubler seg i skjul bak furubuskene i en hage. Ungdommene er veldig brune. De
kan ha vært i Syden. Men julenissen synes et par av dem har veldig rar farge.
De er faktisk litt oransje. ”Pussig. Kanskje de har fått gulsot”, tenker
nissen, og vandrer forundret videre.
Han smyger seg gjennom Orkanger, mellom rekkehusene på Hov,
ned gjennom Hovsparken, bak barneskolen og fram til torget. Bunnpris har åpent
ennå. En bil svinger inn foran butikken. Bilen ligger så lavt at den nesten
skraper nedi gata. Dundrende, dunkende musikk kommer innenfra.
”Det bråker mer enn fra tusen juleverksted og en million juleavslutninger”,
sier julenissen til seg selv, og lurer på om de som sitter i bilen ønsker seg
ørepropper til jul. Bilen parkerer rett foran døra, på plassen for
handikappede. Ut velter tre unge menn med svære overarmer og mager nesten like
struttende som julenissen sin.
Julenissen er glad i handlegater og julegater. Han sniker
seg fra hus til hus for å se på utstillingene og snappe opp ideer til gaver.
Nissen starter med Orkanger parfymeri og titter etterpå i vinduet hos Tråsnella.
Innenfor ruta til Hjørnet Tapas sitter det noen og drikke kaffe, og det får
julenissen veldig lyst på. Men han kan jo ikke gå inn. Det er umulig å gjøre
seg usynlig nå, og skal han beholde skjegget må ingen se ham før på Jul på
Nedre Rømme, der barna skal lete ham opp.
På Fix Frisør oppe i gata stusset han faktisk skjegget i
fjor sommer, men det var etter å ha omskapt seg til vanlig mann. Det går bare
an om sommeren. Nissen motstår fristelsen til å stikke innom Orklapøbben også
selv om en fjern slektning av ham holder til der. Julenissen stjeler seg til
et glimt av Peder Skjellhaug som kaster piler. Også Peder sliter litt med
blodtrykket.
Så kjenner julenissen hvor sliten han er etter den
strabasiøse ferden med de uskikkelige reinsdyrene. I morgen er det Jul på Nedre
Rømme. Da skal ungene finne ham, og så får de en overraskelse. Julenissen
rusler nedover Søster Signes veg og svinger inn porten på Nedre Rømme. Han har
et smil om munnen.
Nissen går opp låvebrua, åpner døra og finner den faste
soveplassen sin på låven – rett over garderobene til OIF. Julenissen pakker
sekken sammen som ei pute og legger seg ned.
”Hvor skal jeg gjemme meg i år?” tenker han. ”Inne i
lageret? På taket på Klubbhuset? Under låvebrua? Eller kanskje bak fotballbua?”
Hoho, humrer nissen på Nedre Rømme, og sier til seg selv:
”De skal lete godt for å finne meg denne gangen, ja.”
Og så sovner han der inne i låven. Bare katta på Nedre Rømme
og noen små mus hører snorkinga hans. Og lørdag kan du finne ham under Jul på Nedre Rømme.
Publisert 11.12.2011 | 
