Orkanger kirke blir ikke tilbakeført til opprinnelig Thams-stil nå. Det er for dyrt, har et enstemmig kommunestyre bestemt. Kirka skal i stedet pusses opp i samme stil som i dag.
I praksis betyr oppussinga at Orkanger kirke ikke blir tilbakeført til sveitserstilen den ble bygd i på mange år. Tårnet er skadet
Kommunestyret har vedtatt å bruke 950 000 kr på nødvendige reparasjoner av tårnet, og på maling, skraping og delvis ny bordkleding. Da kirka sto ferdig i 1891 skjedde dette midt i den pulserende Thams-epoken med Strandheim Brug som hjørnesteinsbedrift på Øra - for øvrig året før Thamspaviljongen så dagens lys.
Kirka fikk spir og dekorasjoner på samme måte som mange av bygningene Bruket laget til norske og utenlandske kunder, og i samsvar stilen arkitekt Christian Thams sto som eksponent for. Orkedalsørens Arbeiderforening og den store arbeidsstokken hos Thams ved Bruket var viktigste drivkraft for å få kirke på Orkanger.
Thams som markedsføring
En restaurering i 1950 ga kirka et langt mer nøkternt utseende. Sporene fra Thams-epoken forsvant. Det har foreligget forslag om tilbakeføring til opprinnelig stil i mange år, særlig knyttet til (luftige) planer om å markedsføre Orkanger og Orkdal basert på den eventyrlige sagaen om gründeren og verdensmannen Christian Thams. Orkdalslista gikk til valg både på å tilbakeføre kirka og å starte Thams-museum allerede i 2011. Siden har Orkanger fått bystatus i den hensikt blant annet å starte målrettet profilering for økt tilflytting og tilreising. Prosjekt Heimatt med Thamspaviljongen setter Orkanger og Thams-historien på kartet. 2,3 millioner ekstra i kostnad
Politikerne har gitt Kirkelig fellesråd i oppdrag å kostnadsberegne hva tilbakeføring av Orkanger kirke vil koste. Prisen er anslått til 2,3 millioner kroner på toppen av de 950 000 som er bevilget til nødvendige reparasjoner. Det mener kommunestyret er for dyrt nå. Spir og utspring kommer ikke tilbake. Kirka får fortsatt stående bordkleding i stedet for liggende, slik den opprinnelig hadde. Gammel kleding finnes for øvrig intakt under nye bord, men tilstanden er usikker. Menighetsrådet har satt opp en portal slik det så ut for over hundre år siden (bildet øverst). 
Området ved minnesmerket over krigens falne er satt i stand.
Publisert 29.06.2016 | 
