Ordfører Gunnar H. Lysholm med to syn på sentrum (bildet over):
* Vi må skape et sentrum som er en annerledes opplevelse enn et kjøpesenter. Den røde streken skal ikke flyttes (2013).
* Jeg tror det vil bli nye politiske vurderinger i denne saken
(Laksøra) og at begrepet ”rød strek” blir satt til side (2015).
Det første sitatet er fra et folkemøte om Orkanger sentrum i kinosalen 16.september 2013. Det andre er fra et intervju med ordføreren på nettstedet komtilorkanger.no nå i april 2015. Gunnar H. Lysholm uttaler seg av og til en smule tvetydig, noe som muligens er bevisst. Formuleringen over framstår som en spådom, men er etter alle solemerker et politisk mål. Å fjerne den røde streken "som begrep" må forstås som et farvel til det som har vært vedtatt politikk i Orkdal siden 2003 - men som bare til en viss grad er gjennomført i praksis. Det siste skyldes særlig Orkdalslistas manglende respekt for vedtatte planer. Orkdalslista er "renset"
I høst inntraff et tidsskille. Også et flertall blant de borgerlige ville satse på samling i stedet for videre spredning av sentrum. Fire av ni hos Orkdalslista brøt med ordførerens linje. Alle fire forlater lista ved valget. Spådommen om at den røde streken forsvinner er, hvis den slår til, dårlig nytt for alle som arbeider for å bygge Orkanger innenfra. Hardest vil det på kort sikt ramme dem som driver næring i handlegata og ved OTI-sentret. Frislipp på industriområdene er i ytterste fall et farvel til ei levende sentrumsgate.
Kjøpeby, leveby, soveby?
På lengre sikt vil det ramme Orkanger og hele Orkdal fordi vi får et mindre attraktivt lokalsamfunn - dominert av kjøpesentre og dødt på kveldstid, en bilbasert soveby av typen ungdom skyr. Steds- og byutvikling er ingen politisk vinnersak. Det merket Orkdal Ap ved siste valg, fordi:
* Motstandere framstiller sentrumsutvikling feilaktig som en favorisering av sentrum på bekostning av andre.
* Temaet kan virke komplisert.
* De færreste kjenner følgene direkte på kroppen.
* Det er langt fra vedtak til (skade)virkning. Ulempene/fordelene virker diffuse. Satt på spissen:
Folk vil heller ha billige bremseklosser i morgen enn et godt sentrum om ti år. Eller de tror ikke det er noen sammenheng. Pengesterke investorer truer med å forlate bygda med mindre de får bygge der de vil (les; der det er billigst og lønner seg for dem, men ikke for samfunnet som helhet). Derfor kan populistiske politikere som Lysholm hente stemmer på null styring og billige bremseklosser. Men også derfor::
1. Har Orkdal og alle andre by- og regionsentra langsiktige planer med forskjellige varianter av rød strek. Målet er å sikre kompakte og attraktive sentrumsområder. 2. Får politikerne opplæring. De skal vite mer enn folk flest om hvorfor det er smart å vise en fast holdning i møtet med kortsiktige interesser, og hvorfor det er nasjonal politikk å samle sentrumsfunksjoner. Ordføreren i Orkdal sier retorisk i intervjuet at mangel på utvikling er det samme som avvikling. Derfor må den røde streken bort "som begrep". Aktiv eller giddesløs strategi
Men utvikling kan skje på flere måter og i varierende tempo. To alternativer: * Den aktive, og etter hvert vanlige: En kommune legger langsiktige planer for å styrke sentrum, og gjør konkrete tiltak for å få rett virksomhet på rett sted. Investorer vet hvor de vil få lov til å investere.
* Orkdalslista-/Lysholm-metoden: Ikke gjør noe som helst. Sitt og vent på at det kommer investorer som vil ha dispensasjon fra reglene, og la dem gjøre som de vil. Alt annet er næringsfiendtlig og "avvikling".
Bakvendtland på Orkanger
Gunnar H. Lysholm har vært ordfører i Orkdal i snart 16 år. I hele perioden har Orkdal manglet en aktiv politikk. Resultatet ser vi nå: 1. Det skal trenge seg fram en handelspark ute på Laksøra. 2. Hele det sentrumsnære området mellom Rema og Rømme Øvre på Bårdshaug Øst ligger enten brakk eller er fylt opp med verksteder og lager. Du må ikke være byplanlegger for å se at virksomhetene på 1 og 2 skulle ha byttet plass. Sentrum (Bårdshaug Øst) trenger handelen. Da kunne folk ha gått mellom tilbudene, og til og fra den nye bykjernen på Rømme Øvre. I stedet skal alle kjøre ut til Laksøra. Dette er Lysholms bakvendtland.
Fra folkemøtet 16. september 2013 da ordfører Gunnar H. Lysholm (t.v .) erklærteat den røde streken skal ligge fast. Sentral for bystatus
Bårdshaug Øst skulle ha vært transformert for mange år siden. Orkdal kommune måtte i så fall ha gått aktivt inn i forhandlinger med grunneiere og leietakere om relokalisering nettopp for å få rett virksomhet på rett plass. Garantert krevende, men fullt mulig. Denne typen transformasjon skjer hele tiden rundt omkring i Norge. Det krever en viss innsats. På komtilorkanger.no kan du lese hele intervjuet med ordføreren. Det handler også om markedsføring/omdømmebygging og ordførerens innsats for bystaus på Orkanger. Emnet fortjener en egen kommentar, men det får vente. Hvem har gjort hva i Orkdal?
PS: Kritiske kommentarer er ikke ment som personforfølgelse, og er det heller ikke rent faktisk. Kommentarene handler om politiske saker gjennom Lysholms 16 år - hvem har egentlig tatt hvilke initiativ? Hva er sant og hva har tvilsom sannhetsgehalt av det som kommer fram på møter og i intervjuer? Hva har egentlig Orkdalslista bidratt med av konkret politikk? Slike spørsmål er selvsagt i et demokrati.
Hans Kringstad 
Orkanger sentrum. Vil politikerne jobbe akrtivt for å ta vare på handlegata, eller satse på at det går bra uansett politikk - med eller uten styring og rød strek?
Publisert 04.05.2015 | 
