Orkanger Vel fyller 85 år og styremedlem Vidar Liøkel (bildet) fyller 69 år i 2013. Det siste er nok mest overraskende. Ja-mennesket Vidar representerer de verdiene som gjør at STs jury gir velforeninga frivillighetsprisen.
Nedenfor finner du 85 år Orkanger-historie i superkort form.
Orkanger Vel oppsto i strid, og 85-åringen tar fortsatt en fight hvis det trengs. Men først og fremst er historien preget av:
* Uegennyttig dugnadsinnsats for Orkanger.
* Mange eksempler på framsynte standpunkter. 1928:
Orkanger kvindeforening stiftes etter indre kamp i sanitetsforeninga. Utbryterne har slåss mot at menn skulle få stemmerett (satt på spissen i spørsmålet om ansettelse av lege ved foreningas sjukeheim). Dette handlet både om personstrid, indre maktkamp, kvinnekamp og "sanitetens" uavhengighet.
Kvindeforeningen gjorde arbeid "for Orkangers vel" til sitt motto. Den ble raskt til Orkanger Vel, men med kun kvinner i styret.
1930-åra:
Folkebad på Orkanger var velforeningas første store prosjekt. Kvinnene i velforeninga laget håndarbeidsprodukter og arrangerte basarer for å skaffe penger. De foreslo dampbad i Hermetikken med billig varmvatn fra hermetikkfabrikken (80 år etter foreslår Orkanger Vel norges største badestamp med varmvatn fra Thamshavn).
Gavene fra velforeninga strakk ikke til, men kvinnene satte et viktig folkehelsespørsmål på dagsorden. I 1939 kom omsider folkebadet i den nye barneskolen. 1940-åra:
Symøter og tombola sto fortsatt som søylene i arbeidet. Orkanger Vel samarbeidet tett med kirka og ga mange gaver til kirkebygget og menigheten. Også enkeltpersoner på Orkanger fikk økonomisk hjelp. 1950-åra:
Barnehage ved Kaffestova:
Orkanger Vel innledet samarbeid med kvinnegruppa i Arbeiderpartiet for å få til barnehage på Orkanger. Allerede i 1953 åpnet stedets første lekeplass med parktante - forløperen til moderne barnehager.
Badeplass i Furumoen:
Orkanger Vel leide tomt av Erik Garberg og opparbeidet en perle av en badeplass ved Orklas bredd i Furumoen, der industriområdet ligger i dag. Dette kan ses på som en forløper til tilbudet i Gammelosen. Velforeninga avsluttet leieforholdet i 1962 etter gjentatte tilfeller av hærverk (!). 
Dugnad i Furumoen i 1956. Fra venstre Olaf Holdvagt, Margit Hoff og Olaf Hoff. Bare kvinner hadde styreverv.
1960-åra:
Svømmehall:
I 1963 satte Orkanger Vel av 1000 kroner til et fond for svømmebasseng. Det markerte starten på dugnadsarbeidet som førte til at dagens basseng sto ferdig i 1969. Orkanger Vel var med og etablerte Orkla-Dagene, som innbrakte store beløp til formålet.
Både kirka og enkeltpersoner nøt fremdeles godt av penger fra kvinnenes håndarbeid. Aldersheimen fikk TV.
1970-åra:
Politisk aktivitet og arbeid for miljøet:
1975/76 markerte et tidsskille i Orkanger Vels historie. Kvinnene slet med rekrutteringa samtidig som nye oppgaver tvang seg fram:
Folk på Orkanger klaget over tiltakende forfall på stedet drøyt ti år etter at Orkanger gikk inn i storkommunen Orkdal. Gatelys sloknet, parkanlegg grodde igjen, bilvrak og brannruiner skjemmet ut området ved Hermetikken. Orkanger Vel besluttet å arbeide mer politisk for å sikre miljø og trivsel på Orkanger, feks:
Hvor skal framtidige boliger og forretninger ligge, hvordan verne friområder, hvordan få til et forsamlingshus når Folkets Hus forfaller?
Menn i styret:
Beslutningen om å påvirke politisk falt sammen med at også menn kom inn i styret. De første var Agnar Nærvik (leder), Leif Metliaas (nestleder) og Finn Nielsen. Nærvik var aktiv i Arbeiderpartiet, Metliaas i Venstre og Nielsen jobbet som journalist i ST. De innflytelsesrike styremedlemmene tok med seg teknisk etat på befaring for å vise fram forfallet.
Gammelosen:
Samtidig pågikk den storstilte utbygginga på Grønøra. Orkdal kommune hadde vedtatt å fylle det gamle elveløpet med stein for å legge industri helt inn mot bebyggelsen på Orkanger. Velforeninga startet kampen for å sikre et belte med vatn som en buffer mellom boliger og industri.
1980- og 1990-åra:
Kan kalles Gunnar I. Ustad-epoken, etter "GiU", som var leder fra 1980 til 1993. "GiU" var aktiv Ap-politiker og en konsekvent og framsynt talsmann for miljø, natur og vern av friområder.
Gammelosen:
Ble reddet delvis som en følge av velforeningas innsats.
Arboretet i Hovslund:
Ble utviklet i denne perioden parallelt med den voldsomme boligbygginga i Hovsbakkan. "GiU" og Ivar Wormdahl var to av ildsjelene. Ideen; å sikre et naturlig pustehull i det massive boligfeltet.
Musikkpaviljong bygd ved Nedre Rømme - senere revet. 
Orkanger Vel-leder Gunnar I. Ustad sitter nedenfor arboretet i Hovslund og nyter utsikten over hjemstedet.
2003, 75-årsjubileum:
Orkanger Vel åpnet ny musikkpaviljong i 2001 - nå ved Orkanger barneskole. Svein M.Haarsaker tegnet den etter inspirasjon fra Thams´arkitektur.
Et hjertesukk i jubileumsåret gjaldt mangel på politisk innsats for å utvikle Gammelosen til et friområde med god kvalitet. Å endre på det ble en oppgave etterpå:
De ti siste årene:
Er preget av særlig to forhold:
* Styrket engasjement for og debatt om sentrumsutvikling på Orkanger.
* Systematisk arbeid for å sikre inntekter.
Det siste har gjort det mulig for Orkanger Vel å bygge som aldri før - eller å støtte andres prosjekter økonomisk. Godt over en million kroner av egne midler er i løpet av få år investert i blant annet:
* Torget på Orkanger.
* Arboretet i Hovslund.
* Gjenreising av Kortbølgen.
* Sandstrender i Gammelosen.
* Grill- og rasteplasser, tribune, parkanlegg, bord og benker, informasjonstavler mv i Gammelosen.
* Kanoer og kajakker til gratis bruk for skolene.
* Gjenskapt Troa i Gammelosen.
* Badebrygge og badeflåter i Gammelosen.
* Lagerbygg på Nedre Rømme.
* Fyrhuset på moloen ved Terna.
* Orkdalsbanken skateboardpark.
* BMX-bane (ferdig i 2013).
* Badeplass for funksjonshemmede med rullstolbane, asfaltert parkering og soltribune (åpnet 2012). 2013:
Orkanger Vel får avisa Sør-Trøndelags frivillighetspris, og bidrar forhåpentligvis til at OIF greier å bygge helårs kunstgressbane på ballsletta i Idrettsparken. Og da er vi framme. En personlig kommentar til slutt:
Orkanger Vel er trolig en av landets mest aktive velforeninger. Orkanger Vel har opptrådt åpent, uredd og i noen tilfeller muligens provoserende overfor dem som har mest makt i Orkdal. Samtidig har foreninga tilført orkdalssamfunnet store verdier. Ei velforening som ønsker å påvirke stedsutviklinga på en demokratisk måte får enkelte uvenner og opplever noen uværsdager. Men å kritisere og åpent hevde sitt syn, er faktisk en del av vitsen med ei oppegående forening. Politikere har ikke enerett på å drive politikk. Politikk er mye mer enn partipolitikk. Politisk engasjement på sida av partipolitikken utgjør en demokratisk merverdi. Men det forstår visst ikke alle politikere i Orkdal.
Bildet under viser hvilket smykke Orkanger og Orkdal nå har fått. Industribygg og parkeringsplasser skulle fylle det du ser av dagens vannspeil.
Det var planen, men protestene reiste seg.
Hans Kringstad 
Publisert 06.01.2013 | 
