Forfatter Johan Mjønes har skrevet Orkanger inn i norsk skjønnlitteratur. Men stedets ytre får et slett skussmål: "Det er underlig hvordan man lar kapitalkreftene få fritt spillerom, tenker jeg plutselig, og ser på det som kunne vært et sentrum, men som nå ligger som spredte butikker langs en trafikkert hovedvei".
Formuleringen finner du på side 79 i den nye romanen "Orkanger" (Aschehoug forlag). Refleksjonen er tillagt karakteren "Terje"; mobbeoffer i barndommen og psykolog ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) som voksen. Mjønes´ beskrivelse er en presis analyse. Spredning og oppløsning av sentrum skyldes at markedskreftene har gått foran politisk styring i Orkdal.
Johan Mjønes gir indirekte et velrettet spark til politikerne som har latt den enkelte investors kortsiktige interesser bestemme sentrumsutviklingal. "Terje" nøyer seg ikke med å tenke på det som "kunne ha vært et sentrum." Han funderer videre, spaserende mot Orkanger på vei fra jobben ved Orkdal DPS: "Hadde vært interessant å få en arkitekt og en psykolog til sammen å skrive noe om hvordan hus og arealplanlegging påvirker folk, men idet jeg passerer statens hus, kjenner jeg at jeg blir deprimert, og lar tanken fare."
"Orkanger" handler ellers i liten grad om Orkanger, selv om handlingen er lagt hit. Romanen er en intens skildring av universelle fenomener som ondskap og hevn. Mjønes gir leseren innblikk i et menneskelig drama som forfølger to mennesker fra barndom til alderdom.
Publisert 23.08.2010 |