De store eiendomsutviklerne var uinteressert i Orkdal. Ingen gadd å
satse i et dødt marked før Salvesen & Thams satte spaden i jorda.
Nå har det blitt et problem at Salvesen & Thams bygger for fort. Et
brått anfall av etiske betenkeligheter kan velte avtalen om en helhetlig
utbygging på Rømme Øvre. Eller...
...ligger noe mer enn etiske skrupler bak plutselig motstand mot at Orkdal kommune skal gå inn i selskapet Thams Eiendomsutvikling (TEAS) sammen med TOBB og Salvesen & Thams? Finnes andre motiver? Spøkelset på Joplassen Tirsdagens oppslag i avisa Sør-Trøndelag tyder på det. Nyhetsartikkelen er i realiteten en ren kommentar. Ingen åpne kilder, men en rekke henvisninger til hva anonyme mener og oppfatter. ST slipper katta ut av sekken ved å dra inn et spøkelse fra Joplassen. På Joplassen inngikk kommunen, ifølge STs beskrivelse: ”...en avtale som andre grunneiere mente var gull verdt for Salvesen & Thams – og ga selskapet en stor fordel kontra andre som sitter på utbyggingsområder.”
Med andre ord: Grov forskjellsbehandling.
ST skriver ikke hvem de forsmådde grunneierne er, hvem som angivelig gikk glipp av en gullskatt. Avisa skriver følgelig heller ikke hvilke utbyggingsområder som skal være diskriminert. Men vi snakker nok blant annet om Ustjåren, Knyken og Rislia. Samarbeidsavtalen mellom Orkdal kommune og Salvesen & Thams på Joplassen var altså "gull verdt" for S & T, mens andre ikke får del i denne påståtte rikdommen. Men: "De andre" eier på sin side tomter som neppe kan bygges ut i overskuelig framtid uansett – om noen i det hele tatt vil investere der. Påstand: En oppfatning av at Orkdal kommune har favorisert Joplassen/Orkanger foran mer perifere tomteområder får nå følger for utbygginga på Rømme Øvre. Joplassen-avtalen har blitt en snakkis på bygda, selv om den har framstått som både ukontroversiell og lønnsom for Orkdal kommune: Kommunen vedtok å kjøpe 20 av 46 tomter i feltet hvis de ikke var solgt innen 1. januar 2015. 11 av tomtene er solgt. Kommunen eier dermed 9 tomter som man kan selge på det åpne markedet med mulig god fortjeneste. Formålet med avtalen var å sikre rask igangsetting, og de første husene kommer nå opp. Rotet på Rømme Også avtalen på Rømme Øvre er vurdert som økonomisk gunstig for Orkdal kommune (av rådmannen). I kommunestyret onsdag kan avtalen ryke. Livet går videre på "indrefileten" Rømme også uten en avtale, men rotet reiser et par alvorlige spørsmål rundt den politiske behandlingen av nok en viktig sak i Orkdal:
I mai vedtok formannskapet å gå inn i TEAS. Ingen tvang Orkdal kommune til det. Orkdal kommune vurderte nøye både salg av sin del av Rømme Øvre (13 mål mot jernbanen), og å sitte på tomta for å bygge ut selv.
TEAS-modellen ble vedtatt etter grundige utredninger. Nå skal noen formaliteter på plass. Da ser det ut til at halvparten av kommunestyret snur. Hva har skjedd? Dobbeltrolle? Den offisielle begrunnelsen er at Orkdal kommune kan komme i en vanskelig dobbeltrolle: Risiko for å favorisere Salvesen & Thams/TOBB framfor andre investorer når man går inn i et felles eiendomsselskap på sentrumstomta. Prinsippet er viktig nok, men ingenting er nytt siden vedtaket i mai.
Eksempel på eiendomsutvikling: Brannstasjonen på Orkanger.
Og så tilbake til starten på denne kommentaren: Problemet i Orkdal er ikke at kommunen samarbeider med en utbygger. Problemet er at nesten ingen andre vil eller klarer å bygge noe som helst. Forfall og nakne tomter De virkelig tunge aktørene prioriterer et mer lukrativt marked i og nær Trondheim. Noen mindre aktører har prøvd seg på Orkanger, og resultatene ser du hver dag:
- Martin Tangen Gudmundsens eiendommer forfaller.
- Thamshavntunet står nakent mer enn ti år etter at kommunen omregulerte til bolig.
- Norpark-tomta griner mot deg med asfalten brutt opp etter et tafatt forsøk på å markere byggestart.
- ST-gården har vært til salgs i årevis uten at noen har tatt bryet med å kjøpe for å utvikle.
- Tomta i såkalte Moan Hageby vil kommunen selge – men hvem vil kjøpe?
- Selv "indrefileten" har ligget ubebygd fram til Salvesen & Thams gikk inn som aktiv eiendomsutvikler med lokal forankring.
Lyst på cash? Nå kan TEAS-avtalen bli nedstemt. Der er kommunens tomt på 13 mål verdsatt til 13 millioner kroner. Noen av politikerne fristes nok ved tanken på raske kontanter til nye tiltak framfor langsiktig eiendomsutvikling. Også her kan det ligge et skjult motiv. Men vil noen kjøpe kommunens tomt inn mot jernbanen i løpet av de første årene – og til hvilken pris?
ST får det til å virke som om det hefter noe suspekt både ved Joplassen-avtalen, Rømme-avtalen (TEAS) og valg av Vibo som entreprenør. Hvem driver lobby før møtet i kommunestyret onsdag - og med hvilke motiv?
Hans Kringstad
Eksempel på eiendomsutvikling: Minnesmerket over Peter Deinboll jr. har hatt ei brutt asfaltflate og anleggsgjerder som omgivelser i mange år.
Publisert 03.03.2015 |