Orkland, Norway 2022: Miss Clarkson har reist fra USA for å se det
virkelige Land of Orks, stedet noen tror er kalt opp etter de avskyelige
orkene (bildet) fra «Ringenes Herre». Guiden har fortalt om Thams, om en
krigshistorie med vinnere og tapere, og om
grendestriden forrige gang kommuner slo seg sammen. Folk sloss ikke bare
om plassering av rådhuset, men også om aldersheimsplasser.
Orkdal sjuke- og aldersheim på Fannrem ble kraftig utbygd i 1976. Der begikk den nye bestyreren drap allerede før han holdt tale ved den offisielle åpningen.
Arnfinn Nesset fortsatte å forgifte sengeliggende eldre i fire år før mistankene nådde politiet. Nesset-saken gjorde Orkdal, i dag Orkland, internasjonalt kjent på en mildt sagt lite fordelaktig måte.
Miss Clarkson: «Google-søk på Orkdal ga treff på flere nettsider om serial killers. Mann dømt for 22 drap in a nursing home. How could that happen?»
«Muligens nettopp fordi ingen kunne forestille seg at det var mulig», svarer guiden, og gir turisten et raskt gløtt inn i historien om Norges til da verste og minst sannsynlige seriemorder.
Arnfinn Nesset opptrådte som personlig kristen, var utdannet sykepleier, aktiv i Frelsesarmeen og ble betraktet av mange i bygda som personifiseringen av den barmhjertige samaritan. Han satte sprøyter med alternativ medisin på kreftsyke som klamret seg til livet når leger avslo fordi alt håp var ute. Nesset sa ja til å hjelpe der andre sa nei.
Politietterforskningen i 1981 avdekket et av de mest bisarre dobbeltliv siden eventyret om dr. Jekyll og Mr. Hyde. Den milde Arnfinn Nesset hjalp pleietrengende mennesker det ene øyeblikket og begikk mord det neste. Han vekslet sømløst mellom diakoni og drap, underviste i førstehjelp en dag og satte giftsprøyter en annen, priset Herren men gjorde seg selv til herre over liv og død.
Ryktene svirret i flere år blant ansatte. Noen mente å ha sett sprøytestikk på eldre som døde uventet, andre skimtet et mønster av dødsfall i sporene etter Arnfinn Nessets bevegelser. Men hvem ville tro på at den respekterte lederen ved institusjonen tok livet av sine egne pasienter?
 Så lekket det ut at Arnfinn Nesset hadde fått utlevert store mengder av giftstoffet Curacit ved apoteket på Orkanger. Curacit er like uegnet ved en aldersheim som håndgranater i en barnehage, men Orkedalens Apotek ga likevel Nesset Curacit nok til å drepe over 200 mennesker.
Miss Clarkson: «Hvordan i alle dager kunne han få all den giften?»
Guiden: «Trolig på grunn av den samme respekten for autoriteter som Rolf Rein utnyttet som falsk greve eller Kongens adjutant. Tilsynslegen stolte blindt på den kristne sykehjemsbestyreren og skrev ut resepter in blanco. Nesset fylte inn det han trengte av preparater. Apotekeren stolte på doktoren, en nær bekjent, som hadde signert reseptene.»
Arnfinn Nesset tilsto 27 drap, trakk deretter tilståelsen, og ble dømt for 22. Politiet etterforsket over 60 dødsfall, noen også ved sjukehuset der Nesset i sin tid var ansatt som den første mannlige sykepleieren noensinne.
Miss Clarkson: «Men motivet? Why did he do it?»
Guiden: «Hvem vet? Aktor i rettssaken mente at hensikten kan ha vært å skaffe plass til nye pasienter fordi pårørende tryglet og maste. Kanskje er det så enkelt. Nesset så ut til å hige etter anerkjennelse, han virket forfengelig og opptatt av å gjøre folk til lags. Aktor antydet også at den berusende følelsen av makt kan ha spilt inn, men det ble jo spekulasjoner. Bygdedyret foretrakk selvsagt mer groteske forklaringer.» 
Juryens leder leser kjennelsen i Frostating lagmannsrett i 1983; skyldig i 22 drap og ett drapsforsøk. Nesset får etterpå lovens strengeste straff på det tidspunktet; 21 års fengsel og 10 års sikring.
Og mens Orklands innbyggere hamstrer ekstremt billige sokker, telys og puslespill i det nye Biltema-varehuset på Laksøra, prater turisten og guiden videre om bygdedyret, om hvordan dette dyrets gift til alle tider har dyrket konformitet og fordømt alt som er annerledes, og hvordan det for eksempel bidro til at homofili ennå tidlig på 1980-tallet ble oppfattet som et storbyfenomen. De rene og ranke sto igjen på landet - mann mot mann i edel grendestrid.
Internasjonal presse oppdaget Orkdal på grunn av seriedrapene. Den gåtefulle kriminalsaken ledet svenske, danske, britiske og tyske journalister til det som nå heter Orkland. Ordfører Kåre Gjønnes, senere statsråd, og alle andre med hjerte for bygda pustet lettet ut da dommen kom på avstand, pressefolkene reiste hjem og interessen ebbet ut - bare avbrutt av noen oppsiktsvekkende krav om gravåpning fra Nessets nye advokat. Kallenavnet Curacity gikk langsomt i glemmeboka.
Av og til havnet Orkdal, nå Orkland, riktignok i riksmediene igjen, som da ligningskontoret og alle selvangivelsene brant opp i kontorbrakkene ute på Beitøra. Ligningssjef Thor Arne Johnsen hadde gjort seg mektig upopulær i vide kretser gjennom en uforsonlig jakt på selv de minste og mest selvrettferdige skattesnytere. Johnsen gikk løs på en rotfestet kultur for svarte tjenester, bilagsfri handel og kreative skattefradrag.
Politiet mistenkte raskt at skattebrannen var påsatt. Lensmann Engen, som noen år tidligere håndterte Arnfinn Nesset, hanket inn et lokalt drikkelag som hadde vært påfallende nær et annet branntilløp like før. En etter en måtte karene forklare seg for sorenskriver John Egil Bergem i Orkdal forhørsrett, og en etter en nektet de all befatning med brannen inntil en tettbygd kar med nervene utenpå skjorta tilsto i detalj:
De hadde knust ruta og kastet en molotov-cocktail inn på ligningskontoret.
«Var det du som tente på?», spurte Bergem.
«Nei, de andre sa det ville være uforsvarlig. Jeg var for full, så jeg fikk bare se på», svarte den medskyldige.
Årene gikk. Sorenskriver Bergem i Orkdal herredsrett dømte alt fra den såkalte HIV-mannen til en Terje Tysland som hadde oppført seg dårlig overfor politiet på grillfesten i konas syforening, uten at noe av dette vakte interesse utenfor landets grenser. Men så vendte internasjonal presse tilbake til Orkanger. Året var 2000 og stikkordet het tobakk. Les mer i sjette og siste del mandag. 
En gang i fokus for verdenspressens interesse, heldigvis bare interessant for lokalavisa nå.
Publisert 13.04.2017 |
