En uformell samtale med en ukjent ansatt i Statens vegvesen.
På det
grunnlaget skrev rådmannen (tekniske tjenester) et saksframlegg som
avfeide sikring av skoleveien på Grønørbrua. Det går en linje mellom
skjødesløs saksbehandling og rådmann Ingvill Kvernmos utspill for å spre
handelen på Orkanger.
Problemet heter samrøre mellom politikk og administrasjon.
Verken politisk eller administrativ ledelse kommer til å erkjenne at det eksisterer noen ukultur ved Orkdal rådhus. Men spør du, vil alle svare at det er bra med åpenhet og kritisk debatt. Derfor to frimodige påstander:
• Politisk ledelse skjermer administrasjonen ved rådhuset.
• Administrasjonen hjelper politisk ledelse - politisk.
Det ligger i menneskets natur å søke allianser. Ved Orkdal rådhus har enkelte politikere og byråkrater operert sammen i tiår. Slik oppstår nettverk og vennetjenester. Vennetjenester må ikke skyldes avtalt spill, men skaden på demokratiet er like stor enten samrøret er bevisst eller bevisstløst. Kultur og ukultur sitter etter hvert i veggene.
Kritikk bør være konkret. Her er noen få, utvalgte symptomer på ukultur:
Grønørbrua – en mystisk kilde
Etter forslag fra opposisjonen ba kommunestyret rådmannen utrede sikringstiltak på brua (skolevei) i samarbeid med Statens vegvesen, inkludert å vurdere en løsning med ett kjørefelt og lysregulering. Rådmannen kom tilbake med et saksframlegg for politikerne der det het at Statens vegvesen avviser en slik løsning som uaktuell fordi det kan bli bilkø i rundkjøringer på Grønøra.
For å kunne følge opp politisk må man vite mer om vegvesenets standpunkt, men det er umulig. Etter mer enn tre måneder og to skriftlige purringer har Statens vegvesen ikke funnet et eneste dokument, og heller ikke funnet ut hvem som behandlet saken sammen med Orkdal kommune.
Nå har Orkdal kommune svart skriftlig:
* Det finnes ingen dokumentasjon.
* Samtalen med vegvesenet var uformell.
* Vi vet ikke hvem vi har snakket med.
Kilden til rådmannens saksframlegg er altså ukjent. Hva er minimumskrav til dokumentasjon i en saksutredning i Orkdal kommune? Eksisterer kilden i det hele tatt (i en formell uttalelse tidligere har Statens vegvesen skrevet at sikkerheten på brua er for dårlig)?
Opposisjonen spurte om rådmannens behandling av Grønørbrua og noen andre saker i Åpen post i hovedutvalg teknikk. Assisterende rådmann reagerte så negativt i møtet at spørsmålsrunden ble avbrutt.
Kreativ jakt på penger til Knyken
Kommunen utvidet veien til Knyken. Det viste seg at 300 000 kr. manglet for å komme helt opp. Tekniske tjenester (igjen) foreslo for politikerne å ta 300 000 (av 900 000) fra «trafikksikkerhetsfondet», selv om Knyken ikke sto på den lange lista over prioriterte tiltak.
Men verre: «Trafikksikkerhetsfondet» heter egentlig «Fond egenandel trafikksikkerhet». Navnet tilsier at fondet skal sikre kommunens egenandel der fylket går inn med penger til tiltak for trafikksikkerhet (særlig skoleveier). Knyken er ikke et slikt prosjekt.
Det kan derfor se ut til at rådmannen:
1. Ba politikerne bruke knappe midler i strid med fondets formål.
2. Kamuflerte problemet ved å døpe om fondet.
Var dette motivet? Hvorfor fikk fondet feil navn i saksframlegget?
Saksbehandler svarte svevende på et brev med spørsmål om saken. Derfor gikk brevet til daværende rådmann - som aldri svarte.
Har disse to sakene noe med samrøre å gjøre? Ja, av minst to grunner:
* Hvis fakta blir klusset med i saksframlegg driver rådmannen politikk.
* Hvis rådmannen tar seg friheter, kan det skyldes at administrativ ledelse forventer støtte fra politisk ledelse. Striden ved Orkdal Helsetun gir grunn ettertanke. Nei til ytringsfrihet ved Orkdal Helsetun
Kort resymé: Kommunen inviterer til åpent møte ved helsetunet. En tillitsvalgt leser opp et brev fra en gruppe ansatte som beskriver kritikkverdige forhold. Ordføreren kaller ansatte opprørere og løgnere i avisa. Administrasjonen gir den tillitsvalgte, Anna Krogstad, skriftlig advarsel, en trussel om sparken.
Kommunen la vekt på at Krogstad ikke kunne dokumentere påstandene i brevet fordi de ikke var rapportert i avvikssystemet. Dette er et opplegg for skriftlig varsling av feil og mangler. Men hva om systemet har mangler som gjør at det ikke blir brukt når det bør brukes? Opposisjonen spurte om kvalitet og statistikk for avvikssystemet i Åpen post i hovedutvalg oppvekst og omsorg. Utvalgslederen, som representerer politisk ledelse, mente saklige spørsmål var «mistillit» mot administrasjonen. I ettertid viser det seg at avvikssystemet ved Orkdal Helsetun har vært mangelfullt og kritikkverdig i flere år (Kilde: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag). Et dårlig rapporteringssystem er ansvaret til administrasjonen i Orkdal kommune, ikke ansvaret til ansatte på golvet. Hvorfor fikk Anna Krogstad advarsel i det hele tatt? Representerte daværende ordfører sine utfall mot ansatte en «licence to kill»? Hvorfor sto ikke Fagforbundet lokalt (med kontor på rådhuset) på barrikadene for ansattes rett til å ytre seg uten å risikere jobben? Har Orkdal kommune en tendens til å løse problemer ved å sparke nedover? Har ansatte på rådhuset bedre vern og større armslag enn andre? Om det siste:
Advarselen som ble politisk sak
Opposisjonen var sterkt kritisk til advarselen ved helsetunet og tok opp saken i arbeidsgiverutvalget. Etter et slikt møte sendte en ansatt i rådmannens stab uoppfordret en kritisk e-post til to politikere i Ap. Han hadde hørt på debatten og sjekket litt rundt saken på rådhuset (egen arbeidsplass). E-posten kan umulig tolkes som noe annet enn et forsøk på å påvirke politikernes vurdering av en betent personalsak.
Oppriktig engasjement kan få den beste til å trå feil et øyeblikk, men i dette tilfellet forsvarte rådmannens mann rolleblandingen rådmann/politisk involvering i avisa etterpå. Kan tiår sammen med politiske ledere føre til at ledende ansatte ved Orkdal rådhus ikke lenger ser hvor forvaltningen slutter og politikken starter? Kan lojaliteten bli for sterk?
Rådmannens oppgave er å gi politikerne grunnlag for gode vedtak når de trenger det. Kunnskapsgrunnlaget skal være objektivt og faktabasert. Apropos det;
Nei til kunnskap om Thams-tomt
Debatten gikk friskt om plassering av Thams-paviljongen. Folk framførte gode argumenter for Bårdshaug og Strandheim både i avisa og på sosiale medier. Politisk ledelse/posisjon var for Bårdshaug. Så kom rådmannens saksframlegg med en sterk anbefaling av Bårdshaug. Saksframlegget inneholdt noen løse argumenter mot Strandheim - i beste fall overflatiske, i verste fall misvisende. Hovedbudskap: Ingen grunn til å utrede fordeler og ulemper ved Strandheim kontra Bårdshaug.
Saksframlegget argumenterte altså mot mer kunnskap. Det framsto med politisk slagside. Det politiske flertallet stemte da også i blokk for Bårdshaug (med rådmannen) og mot nærmere undersøkelser av mulighetene på Strandheim. Har noe slikt skjedd før? Å ja da.
Nytt kulturhus skal stå på Bårdshaug
Høsten 2010 utredet rådmannen et annet spørsmål om tomtevalg; nytt kulturhus. Utredningen var overflatisk, mangelfull og hadde tydelig slagside akkurat som Thams-saksframlegget. Om kunnskapsgrunnlaget var svakt, var konklusjonen sterk: Bygg på Bårdshaug, ikke i sentrum.
Rådmannens råd kom som bestilt for det politiske flertallet. Flertallet fulgte opp med å avvise et forslag om bedre utredning av og kunnskap om ST-kvartalet eller Sæther/Rømme.
Les om saken fra 2010.
Handel utenfor sentrum
Den politiske ledelsen i Orkdal gikk på et hardt og uventet nederlag da et flertall høsten 2014 stemte mot å etablere ny handelspark på Laksøra. Vedtaket er ferskt i kommuneplansammenheng. Saken ble drøftet svært grundig og vedtaket er i tråd med nasjonal, regional og kommunal politikk, blant annet Orkdal 2040. Ingen nye, relevante omstendigheter foreligger nå knapt to år senere.
Likevel mener kommunens nye rådmann at vedtaket bør gjøres om. I et intervju med ST argumenterer Ingvill Kvernmo ensidig for å forlate en politikk for fortetting av sentrum før mer handel slippes løs utenfor. Skadevirkningene er irreversible og har en rekkevidde vi ikke aner, men de er borte vekk når rådmannen inviterer til debatt. Trolig har Kvernmo allerede greid å snu et tilstrekkelig antall politikere. Den varslede debatten blir et spill for galleriet.
Rådmannens argumentasjon er ren synsing. Den mangler forankring i kunnskap og oser av politisk bestillingsverk. Den politiske ledelsen omfavner Kvernmo.
Politikere er i sin fulle rett til å fornekte kunnskap, enten navnet er Donald Trump, Anders Anundsen eller Rasmus Skålholt. Rådmannen, derimot, skal levere kunnskap.
Laksøra-historikken er viktig:
Plan- og forvaltningssjefen i Orkdal foreslo uventet en omregulering til handel utenfor rød strek på Laksøra i et formannskapsmøte i januar 2014. Det var mest uventet fordi det representerte et brudd med prinsippene i Orkdal 2040-planen. Nesten like overraskende var deler av begrunnelsen, sitat: «De (Amfi/Coop) får viljen sin til slutt uansett.»
Alt tyder på at politisk ledelse i Orkdal kommune, anført av daværende ordfører Gunnar H. Lysholm, allerede i 2013 hadde lovt eller skapt forventning hos Amfi/Coop om en lønnsom omregulering til handelspark på Laksøra. Amfi har selv uttalt seg tydelig i den retning i ST.
Amfi/Coop kjøpte Laksøra for å bygge handelspark før det forelå et politisk vedtak om omregulering. Vedtaket ble feil. Nå skal løftet/forventingene innfris. Det skjer gjennom en sammensausing av politikk og administrasjon.
Hans Kringstad 
Orkangers mulighet til å utvikle egenart som attraktiv by ligger i sentrum. Ei sårbar handlegate eksisterer ikke når forvaltningen vil ha politisk debatt for å spre handel til Laksøra i stedet for å sikre fortetting og utbygging på bla. Statens Hus-tomta.
Publisert 25.09.2016 | 
