For to år siden vedtok Orkdal kommunestyre å utrede et samarbeid med gårdeiere og butikkdrivere for å styrke sentrumsgata. Vedtaket er droppet, ifølge ordføreren.
* Samme skjebne lider et vedtak om å lage en strategi for å markedsføre Orkdal som god bokommune.
I stedet for å lage en målrettet plan (strategi) for å trekke innbyggere til Orkdal, går pengene til tilfeldige påfunn. Vedtak forsvinner uten at de ser ut til å være opphevet.
1. SAMARBEID FOR Å STYRKE ORKANGER SENTRUM
16. desember 2015 vedtok Orkdal kommunestyre å sette ned et Orkdal 2040-utvalg. Fra vedtaket:
"Det er ønskelig å sette trykk på gjennomføringen av tiltakene i planen (2040) for å videreutvikle Orklaparken og Orkanger som regionsenter. Et slikt utvalg bør være sammensatt fra ulike premissleverandører som f.eks. velforeninger, politikere, kommuneadministrasjon og næringsforening/næringsliv." Kommunestyret vedtok bla følgende presisering:
"Arbeidsoppgaver for utvalget er bl.a.
Utrede modell for trepartssamarbeid mellom Orkdal kommune, næringsdrivende og gårdeiere i sentrumsgata etter mønster fra sentrum i større byer. "
Formannskapet overprøver kommunestyret?
Rådmannen skulle fremme en sak innen 1. mai 2016. Det skjedde ikke. I stedet vedtok formannskapet følgende 24. august 2016:
"Formannskapet er 2040 utvalg. Formannskap/2040-utvalget skal invitere til dialogmøter med lag/foreninger, frivillighet og næringsliv til diskusjonen rundt aktuelle areal i kommunen." Det førte til møteserien i 2017 som nå er amputert. På det tredje og så langt siste folkemøtet mandag, svarte ordfører Oddbjørn Bang på et spørsmål om saken: Formannskapet har vedtatt ikke å opprette noe trepartssamarbeid for å styrke gata. Men noe slikt vedtak er umulig å finne. Det forutsetter at formannskapet kan annullere et vedtak i kommunestyret. Velprøvd modell for sentrum
Denne type samarbeid mellom gårdeiere, næringsdrivende og kommuner i sentrumsområder er godt utprøvd. Formålet er kort sagt:
* Kartlegge utvikling (omsetning mm), styrker og svakheter i sentrum.
* Iverksette tiltak for å styrke sentrum på bakgrunn av slik kartlegging.
Mange har valgt denne modellen fordi den:
* Gir næringslivet i bykjernene høyere status.
* Markerer kommunenes medansvar for å utvikle sentrum.
* Oppmuntrer næringsaktørene til å samarbeide internt på linje med kjøpesentrene. 2. MARKEDSFØRING SOM BLE BORTE - IGJEN
I desember 2015 vedtok Orkdal kommunestyre enstemmig følgende etter forslag fra ordfører Oddbjørn Bang: "Markedsføring av Orkdal kommune – skap begeistring
Kommunen har i samarbeid med næringslivet tidligere initiert en felles markedsføringsstrategi for kommunen. Dette arbeidet strandet av ulike årsaker.
Samarbeidsgruppen ønsker at dette arbeidet tas opp igjen, med Orkdal kommune som en sterkere pådriver og eier av prosjektet.
Arbeidet skal evalueres etter 2016 før en eventuell videreføring i 2017.
Hovedformålet med arbeidet er å synliggjøre kommunen som en attraktiv bokommune med et godt utbygd velferdssystem, samt godt utbygd tilbud for barn, unge og voksne – særlig når det gjelder idrett og friluftsliv. Inn i dette arbeidet kan for eksempel arrangementet «Byfesten» ligge. KOSTNAD I 2016: 300.000."
To år etter:
* Det er ikke laget noen markedsføringsstrategi.
* Det er ikke opprettet noe samarbeid med næringslivet.
* Orkdal kommune har ikke eierskap/lederrolle i noe prosjekt.
* Det er ingenting fra 2016 å evaluere. Flere ut enn inn
Markedsføring av Orkdal som bokommune er i hovedsak overlatt til eiendomsutviklere som forsøker å lokke folk hit fra Trondheim. Behovet for tilflytting av kompetanse viser seg både i næringslivet og i pleie- og omsorgssektoren - det siste spesielt synliggjort gjennom problemene ved Orkdal helsetun. Orkdal har svak folkevekst trass i naboskapet til Trondheim. Det site året økte folketallet med 74. I siste kvartal falt folketallet med 11. 15 flere flyttet ut enn inn. Vi er nå 11 916. 
Boligblokkene popper fortsatt opp på Orkanger trass i at vi nesten ikke har tilflytting. På folkemøtet mandag ble det advart mot å gjøre sentrum til et rent boligområde. Det er vanskelig å fylle næringsrealer. Bygg uten krav til næring i første etasje er mest lønnsomt å satse på for eiendomsutviklere, slik som Gartnerihagen på bildet.
Publisert 17.11.2017 | 
