John Kolbanussen (24 år) klamret seg til den kantrede båten mens han så åtte andre drukne. To menn i en annen båt seilte rett forbi på Orkdalsfjorden uten å redde de skipbrudne. Tre måneder senere satte Kolbanussen livet på spill og reddet de to som hadde sviktet ham. Nå vet vi mer om den utrolige historien.
Ny kunnskap foreligger i Orkdal Historielags Årbok for 2014. Olav Gravråk har studert gamle arkiver og aviser. Dermed kan han utdype det som fram til nå har vært den offisielle versjonen av dramaet, forfattet av Håkon Hoff i Orkangerboka. Gravråk understreker at Hoff skrev under tidspress - under krigen og uten tilgang til viktige, skriftlige kilder. Hovedtrekkene i Hoffs gjengivelse er riktige, men noe er feil og mye nytt har nå kommet til. Nedenfor er noen poeng fra Olav Gravråks artikkel:
* Tragedien fant sted 5. mars 1840 (ikke i 1839). Båten gikk fra Orkanger til Trondheim (ikke motsatt). * En rekke nye opplysninger finnes i et avhør sorenskriver Ole Richter foretok på Hov gård av den eneste overlevende - John Kolbanussen - og to menn i den passerende båten. * Kolbanussen sto framme i baugen da båten kantret i grov sjø. Eier Martinus Grinden sto ved roret. Alle ni ombord kom seg opp på hvelvet.
* De ni trodde de var reddet da en annen båt fra Orkanger tok dem igjen etter kort tid. Men den seilte/rodde bare forbi selv om folkene på det havarerte skroget tryglet om hjelp. I den passerende båten var to menn fra Orkanger og to passasjerer. De hadde hovedsakelig ved som last. * I avhøret med sorenskriveren forklarte Kolbanussen at de kunne ha kastet vedlast på sjøen og reddet de skipbrudne. Årene var ute og det var lett å manøvrere. De to i den andre båten hevdet på sin side at været var så hardt at de hadde nok med å berge seg selv. * Sorenskriverens konklusjon, ifølge avisreferater: Det ville vært mulig å redde de skipbrudne om den andre båten hadde kvittet seg med halve lasten eller om den hadde gått inn til land etter hjelp. Opplysningene var likevel ikke nok til å reise straffesak. * John Kolbanussen så bølgene ta en etter en av de andre som klamret seg til den hvelvede båten. Fire av de åtte omkomne kom fra Svorkmo, hvorav en kvinne. * Johannes Halsen og to andre menn la ut fra Geitastrand og reddet Kolbanussen. Da var han nesten livløs etter mange timer på båthvelvet. * Ifølge historien sto John Kolbanussen på land på Orkanger og så ut over fjorden da de to mennene som sviktet ham selv kantret i uvær ca tre måneder senere. Han fikk en båt på sjøen og reddet dem. Bodde i Fossvoll-kontorene
Les hele historien og navn på alle involeverte i Orkdal Historielags årbok. Der finnes også mye annet interessant stoff, blant annet om Orkanger-maleren Ivar J. Halvorsen, om Strandheim Brug og om fyrsten av Monacos tre besøk på Orkanger. 
Her bodde helten fra Orkedalsøren (Foto: Arnfinn Sæthre).
Ved Orkanger kirke står ei støtte over Kolbanussen som Orkdal kommune reiste
"til minne om en hedersmann". Kolbanussen har også fått ei gate oppkalt etter
seg. Den ligger nær stedet han bodde - i Schavhauggården hvor avdokatfirmaet Fossvoll holder til i dag. Kolbanussen ble 86 år.
Orkdalsfjorden rommer mange dramatiske historier. Ulykkene i 1840 kan høres ut som legender og fantasiprodukter, men de er reelle.
Publisert 07.01.2015 | 
