Thamspaviljongens pressetalsmann Arne Asphjell var myrdet, men stort sett gikk livet sin
vante gang på Orkanger - Norges by nummer 103 og alle rundkjøringers
mor. Utenfor Amfi sloss folk som vanlig om å parkere nærmest de
roterende inngangsdørene.
Bulker, lakkskader, krangel og håndgemeng fylte lensmann Haugans dager, men nå gikk huggjerndrapet foran alt. Fornærmede bilister fikk grei beskjed om prioriteringen. Haugan betraktet fangsten fra besøket ved rådhuset. Den besto av en komplett oversikt over de som fikk omvisning av Arne Asphjell mindre enn en time før Thamspaviljongens talsmann falt for morderhånd. Lensmannen noterte:
 Tolv politikere. De elleve i formannskapet anført av ordfører Oddbjørn Bang og dessuten Aps Tormod Slupphaug (bildet). Slupphaug ledet folkefronten for plassering på Strandheim, og representerte dermed den mest innbitte motstanden mot Asphjells tomtealternativ ved helsestasjonen. Bang ba Haugan se bort fra formannskapets medlemmer som mulige gjerningsmenn og -kvinner. Samtlige elleve dro rett til middag på Bårdshaug Herregård etter omvisningen. De nøt godt av skinkestek og av gjensidige alibi. Bare Tormod Slupphaug manglet. Seks forretningsfolk deltok: OTI-Roy og Arild Sørlien fra Coop, Bjørn M. Wiggen og Per Kirkaune fra Salvesen & Thams, samt Iren og Eduard Poort som drev Damphuset, en gang eid av Thams og eneste gjenværende bygning fra driften ved Strandheim Brug. Alle disse siklet etter andre tomtevalg for den såkalte Thams-kirka, hadde Haugan hørt rykter om.
Men ordføreren ga også de seks alibi. De satt i foajeen under politikernes middag. Bang hadde personlig bedt dem slutte å krangle om plassering og i stedet samles i et felles forsøk på samarbeid og markedsføring av Orkanger og Thamspaviljongen. «Til alles beste», hadde ordføreren poengtert med et skjevt smil.
Tre amerikanske turister var på omvisning; det høyrøstede ekteparet Frump og en historieinteressert mann i 40-årsalderen ved navn Mike Olsson. Asphjell hadde møtt de norskættede amerikanerne i USA. Prosjekt Heimatt lot til å fylle dem med entusiasme. I tillegg deltok fem flyktninger som skulle lære mer om Orkdal. Alle kom fra Afrika, visstnok.
«26 stykker pluss journalist Jorunn Nesbø», oppsummerte Haugan, og han visste nøyaktig hvor han skulle starte, for Haugan kunne sin historie. Om noen hadde grunn til å forakte Thamspaviljongen, måtte de komme fra Afrika. Og hva sa lappen i Arne Asphjells skjortelomme? Jo, nettopp: «Greetings from King Leopold II».
 I Haugans bokhylle sto «Kong Leopolds Arv» av Adam Hochschild. Det litterære verket skildret kongelig regissert folkemord, utplyndring og brutalisering av den svarte befolkningen ved Kongofloden. Belgiske kong Leopold II opprettet fristaten Kongo som sin private koloni. Kongens menn utryddet og lemlestet minst ti millioner kongolesere i jakten på elfenben, gummi og andre verdier. Og - Leopold II var Christian Thams´ venn og forretningspartner. Thams drev selv business i Afrika, konstaterte Haugan. Han skummet Wikipedia (som riktignok kan være litt upresis) om Leopold, Thams, Kongo og Norge: «Kong Leopold II ble 13. juli 1897 utnevnt til storkors av St. Olav Orden. Norge var et av hans favorittreisemål. Han ferierte her fire ganger mellom 1896 og 1904. Han besøkte Christian Thams og skal ha gått på hjortejakt med ham. Thams fikk i oppdrag å tegne Kongostatens hovedkontor i Brüssel. Thams fikk også oppdraget med å tegne kongens villa i Oostende. Leopold var begeistret for dragestilen som var på mote i Norge, og penger tjent på grusomhetene i Kongo fant nå veien til Orkdal som betaling til tømrere, snekkere og treskjærere som arbeidet på kongens prosjekter.» Haugan hastet tilbake til rådhuset, til den ansvarlige for flyktningetjenesten denne gangen. Arnt Tronvoll tittet opp fra papirene sine. «Fra Kongo? Nei, alle flyktningene som deltok på omvisningen er fra Somalia. At somaliske flyktninger skulle interessere seg for 1890-årenes Kongo? Glem det. Like sannsynlig som at nordmenn fordyper seg i historien til Tasmania», sa Tronvoll. «En teori mindre», tenkte Haugan i sitt stille sinn, og forberedte et overraskende besøk hos denne Tormod Slupphaug fra Ap.
«Men», tilføyde Tronvoll før Haugan rakk å stryke på dør. «Bang skal ha sett noe mistenkelig på omvisningen. Snakk med ham. Han nevnte det før han stakk over til Herregården. Hadde visst tenkt å ringe deg.» Men hvor var Bang? En påstått snartur til Bårdshaug Herregård nærmet seg tre timers fravær. Ingen svarte på ordførerens telefon, noe som hadde sin naturlige forklaring.
Du snakker dårlig når skallen er perforert av et Pfeil treskjærerjern - i dette tilfellet typebestemt av krimteknikerne som en PF418.
Les Dødens paviljong i sammenhenng fra starten. Del 5 søndag
Publisert 26.03.2016 | 
