Frelsesarmeen foretok nedtellinga, og Orkanger Vels Vidar Liøkel satte på strømmen. Dermed funklet julegrana på torget med flere lys enn noen gang før. De minste (bildet over) er like bergtatt hvert år. Se flere bilder nedenfor.
Velforeninga og sentrumsforeninga improviserte litt i år. Sokneprest Pål Ove Lilleberg måtte melde forfall, og søndag ettermiddag ga skolekorpset opp fordi kulda kan ødelegge instrumentene. Frelsesarmeen tok lederoppgaven på kort varsel, og med stil. Lydmann Ole Kristian Fagerli tok med seg orgel da han fikk høre at korpset måtte stå over.  Elseba Haukvik, major Berit Kristiansen og Jonny Kristiansen sang opp og ledet arrangementet. Frelsesarmeens bidrag har historisk sus av to årsaker:
For det første var 27 av Frelsesarmeens venner samlet for å feire 90-årsdag nettopp første søndag i advent. Frelsesarmeen har vært aktiv på Orkanger siden 1922. Deltakerne brøt opp fra festmiddaggen litt tidligere enn planlagt for å tenne julegrana. For det andre spilte Frelsesarmeen en sentral rolle under julegrantenninga på Orkanger fram til ca. 1982. Da hadde "armeen" egne offiserer på Orkanger. Nå talte Berit Kristiansen, som er major i Trondheim. 
Bitende kaldt, men fin stemning og mye folk som alltid. 
To ekte nisser stakk innom som snarest; Elin Viken og Peder Skjellhaug, som fikk dratt av seg lua. Slike nærgående undersøkelser må en nisse regne med. 
Stor takk til Ole Kristian Fagerli som akkompagnerte på orgel og skapte julestemning da kulda stoppet korpset. Ole Kristian hadde nok mer neglebit enn de fleste. 
Gange rundt et grønt og glitrende tre. 
Varm julegløgg og pepperkaker - gratis som alltid. 
Barn nikker og neier og snur seg i ring. 
Den ene av årets nisser har muligens ikke utseendet med seg, men barna så ut til å slippe unna uten traumer. En godtepose fra sekken hjelper alltid. Og da - var det bare tre søndager til julaften.
Publisert 02.12.2012 | 
