Sagaen om innholdet i det gigantiske Grønøra 1-bygget fortsetter:
* Nå søker eierne om at den røde streken flyttes ut på Grønøra slik at industribygget blir en del av sentrum.
* Eierne markedsfører samtidig 2 000 kvm ledige lokaler som kontor - selv om kontor ikke er tillatt.
På bildet over ser du Grønøra 1-bygget nederst i venstre hjørne. Den røde sentrumsstreken går langs veien mellom industriområdet og OTI-sentret til høyre. Helt siden bygget ble satt opp på industriomådet i 2007, har eierne slåss for å få inn annen virksomhet enn industri. Delvis har det lyktes, og delvis har politikerne stått mot presset. Investorene trenger en liberal politiikk for å tjene penger på et bygg som i realiteten er feilplassert. Da må de folkevalgte torpedere egne planer og vedtak for å styrke sentrum, noe enkelte gjør.
Kort historikk om liv og lære:
* Allerede i 2008 slapp flertallet, anført at Orkdalslista og Sp, inn baderomsbutikken Comfort - åpenbart i strid med reguleringsplanen. * Politikerne innskjerpet praksis på industriområdet i 2010 (Orkdal 2040-planen). * I juni 2013 vedtok politikerne (flertallet) til tross for eget regelverk å gi dispensasjon slik at et regnskapskontor kunne flytte ut av sentrum og inn i et 408 kvm stort lokale i Grønøra 1-bygget. Det skjedde mot sterke faglige advarsler, blant annet fordi det er vedtatt å prioritere utbygging med næring i første etasje på Rømme Øvre. Politikerne har utpekt Rømme Øvre som det nye sentrum. Nå har eierne av Grønøra 1 søkt om at den røde streken flyttes når kommunen vedtar ny arealplan. Det betyr i så fall at industribygget etter hvert kan tas i bruk som et vanlig varehus eller kjøpesenter. Eierne:
Trondheimsselskapet Rishaug er den dominerende eieren. De lokale selskapene ODV og Mardahl er også inne. Søknaden:
Styremedlemmene John Arne Skjellfjord (ODV) og Geir Mardahl (også listekandidat for Orkdalslista) har signert søknaden sammen med en arkitekt og en eiendomsforvalter (ikke eiere). Argumentene:
Søknaden om å flytte den røde streken inneholder en rekke udokumenterte påstander, som feks: * "Lurt" av politikerne: Det hevdes at investorene hadde politisk ryggdekning for å gi bygget leietakere som politikerne senere har sagt nei til. Også tidligere er det antydet at "noen" har gitt løfter om utleie til mer lønnsomme formål enn industri. * Handel og kontor på Grønøra vil styrke sentrum: Det hevdes at handlegata ikke vil ha godt av økt trafikk og den type storhandel som kan legges til industriområdet. * Ingen planer om mer kontor i sentrum: Det påstås at det primært skal bygges boliger i sentrum, og at næring der vil være småhandel og servering - ikke kontor. * Tapte arbeidsplasser: Det påstås at Orkdal har mistet mange interessante arbeidsplasser på grunn av at den røde streken går på feil side av bygget. * Offer for tilfeldigheter: Det hevdes at tilfeldige politiske innstramminger, og ikke en plan, har gjort det vanskelig å leie ut. Planbestemmelsene er angivelig tolket veldig strengt.
Noen relevante opplysninger:
* Ingen politikere har noensinne innrømmet å ha gitt løfter til eierne. (Nå bør eventuelle navn på bordet.)
* Området var regulert til industri fra første stund. Bygget er imidlertid på to etasjer, og der ligger mye av problemet. Eierne skriver selv i søknaden at andre etasje er uegnet for industri. * Rådmannen, og andre uavhengige fagfolk, peker på at mer handel og kontor utenfor den røde streken vil gjøre det vanskeligere å bygge ut sentrum som vedtatt. Altså en svekkelse, ikke en styrking av sentrum. * Restriksjonene på Grønøra er resultatet av planer, ikke tilfeldigheter. Derimot har tilfeldige enkeltvedtak uthulet planene. * Planbestemmelsene er ikke tolket strengt, men liberalt. Det er årsaken til at man vedtok å stramme inn (Orkdal 2040).
Flytting av den røde streken vil være det endelige nådestøtet mot Orkdal 2040, og trolig gjøre det svært vanskelig å etablere næring i det ordfører Gunnar H. Lysholm kaller "indrefileten" på Orkanger. Her kan du lese hele søknaden.
Markedsfører kontor
Eierne av Grønøra 1-bygget opererer på utleiemarkedet som om kontor generelt er tillatt på industriområdet. Bygget markedsføres som kontorbygg på nett: * 1 978 kvm kontorflate er angivelig ledig i andre etasje, selv om reguleringsplanen ikke tillater kontor. Når interessenter melder seg, søker eierne om dispensasjon fra planen. Argumentert da politikerne ga dispensasjon 12.juni, var at det ikke finnes egnede lokaler i sentrum - og at arbeidsplasser kan gå tapt. Tok risiko - taper penger:
Eierne satte opp noe de selv erkjenner ikke er et industribygg på et industriområde. Det var en risiko. Selskapet bak bygget har gått med 3-4 millioner i tap årlig fordi store arealer har blitt stående tomme. De peker på to årsaker. * Finanskrisen. * At politikerne (med en del unntak) ikke vil slippe inn handel og kontor på industriområdet. Eierne skriver rett ut at første etasje med store vinduer egner seg godt til salg. Hans Kringstad
Publisert 24.07.2013 | 
