Her skal det bygges boliger på Orkanger: Se oversikten

Orkdal kommune har vedtatt retningslinjer som sier at det skal bygges tett og sentralt i framtida. En boligfeltbase sier følgende om hvor flest nye hus kommer på Orkanger:
* Rømme Øvre (Sæther/Rømme) : 300.
* Joplassen 80 og Joplassen II (utvidelse) 120.
* Orkdalsveien 45-57: 60.
* Hell Bil (gamle Blåsmo)/Brannstasjonen: 60.

I tillegg kommer et område i Nerviksbakkan med plass til anslagsvis 100 boliger som er usikkert pga kvikkleire. Og på toppen har kommunestyrets flertall nå vedtatt å omregulere glattkjøringsbanen på Bårdshaug Vest til boligformål.

En kartlegging viser at Orkdal kommune har behov for ca 700 nye boliger de neste ti årene. Orkanger alene kan ta unna dette i teorien. Men i praksis avhenger utbygging av mange ting; bla. om private grunneiere som Martin Tangen Gudmundsen vil satse.

Utenfor sentrum:

Utenfor Orkanger er dette de største områdene i boligfeltbasen:
Kleivan (i lia over Follo): 209.
Kleivan utvidet: 190.
Rislia (Hemneveien): 95.
Kvamslia (Sundlibakkan): 55.
Gjølme øst: 54
Gjølme vest: 50.

Fire viktige retningslinjer skal legges til grunn ved utbygging:
1. Jordvern. Dyrkbar mark bygges ikke ned (Sæther/Rømme er imidlertid for lengst omregulert).
2. Korte reiseavstander for å redusere utslipp fra transport. Det betyr at feks Rislia eller Kvamslia normalt ikke vil bli prioritert, og at områder på Orkanger skal bygges ut først.
3. Nok skolekapasitet.
4. Boligtypefordeling.

Da tar vi boligtypefordeling:

Erik Prestmo har reist en debatt der han hevder at blokker gir forslumming og at folk i Orkdal vil bygge villa med egen hage.

Samarbeidsorganet Trondheimsregionen har fått utarbeidet analyser for å avklare framtidig behov både mht antall og type boliger. Sentrale føringer legger opp til mer konsentrert bebyggelse av bla. disse tre årsakene:
* Mindre transport og utslipp.
* Bedre utnyttelse av knappe arealer i vekstområder.
* Mindre energibruk pr. boenhet.

I tillegg sier analysene at behovet for eneboliger blir relativt mindre, mens etterspørselen etter enkle boliger i rekke eller blokk øker. Altså motsatt av Erik Ps teori/påstand. Dette kommer dels av endret alderssammensetning. Dette kan du lese mer om i den Interkommunale Arealplanen (IKAP) for Trondheimsregionen på denne linken - fra side 17.

Sentrum bygges ut først

Orkdal kommune skal rette seg etter statlige føringer om jordvern og effektiv arealbruk for reduserte utslipp av klimagasser mm. Kommunen skal videre rette seg etter føringene den selv har vært med å vedta i IKAP. Og kommunen må nå følge egen arealplan (selv om man har lange tradisjoner for å forlate planene når noen med mye penger klager).

Summen av disse føringene er uansett at man fortrinnsvis skal bygge konsentrert i sentrum først.

Dyre leiligheter

Trolig mer enn 90 prosent av alt boligareal på Orkanger er brukt til eneboliger. Leiligheter legger beslag på lite av arealene, men utgjør en stadig større andel av boligmassen. Det skjer trass i at leilighetene ofte er dobbelt så dyre som eneboliger. En nærliggende forklaring er ganske enkelt at de er attraktive for flere. Her er noen eksempler på kvadratmeterpris på boliger som nå ligger ute for salg på finn.no:

Leilighet Hov gård:              31 000 pr kvm.
Liten leilighet Rømme Amfi: 28 000.
Stor leilighet Rømme Amfi: 24 000.
Ny leilighet Orkdalsvn 49:    26 000.
Leilighet Follo Park:             27 000.
Toppleilighet Strandheim:    24 000.
Rekkehus/blokk Nervika:     20 000.
Enebolig Grensen 1:            15 000
Ny enebolig Gjølme:            13 000.
Villa på Joplassen m/utleie: 12 500.
Villa i Evjenslykkja:              10 000.

Bildet over viser Grensen 1, en enebolig i rolig og etablert strøk midt på Orkanger. Prisantydning 1 950 000 kroner. Det gir en kvadratmeterpris på 15 000.
Bildet under er fra en leilighet på Hov gård. Prisantydning 2 190 000 for 70 kvm gir drøyt 30 000 i kvadratmeterpris. (Begge bilder fra finn.no):

Publisert 27.07.2010

Tilbake

Send inn din kommentar til saken:

Innsendte kommentarer:

(noen) Folk kan ikke regne! 29.07.2010 20:40

Sammenlign selv : Du kjøper tomt og bygger enebolig, eller kjøper enebolig med tomt. Koster 2 mill. Da har du ETT banklån å forholde deg til. Det du betaler, går til deg selv, evt til dine etterkommere (om du har noen og du bryr deg) Alternativ: Du kjøper leilighet til 2,7 mill. Da har du et banklån, men slipper plenklipp. Leiligheten har en verdi, og kan omsettes til glede for arvingene. MEN det er noe som heter fellesutgifter. I dag betaler man mere i fellesutgifter i blokkleilighete enn det jeg betaler for å betjene HELE banklånet, og dette er altså på toppen av det ordinære banklånet til leilighet! (nå kjøpte jeg hus i 1992, da prisene var på bunn etter forrige boligkrise, så dette er litt urettferdig, men allikevel)... Noe sier meg at ankelte ikke kan regne om de ikke ser dette og innbakt i dette ligger det stor fortjensete for noen - og det er de samme kapitalkrefter som står bak bermingrud og OTI-eierne, selv om de ofte er navn- og ansiktsløse.... DEt ville tjene den velforening og de politikere til ære (arbeiderpartiet kanskje) som peker poå dette enkle faktum og tar kampen opp mot sentrums-gjengangerne! Vi villaeiere synes vi har godt betalt for å måke snø og slå plen noen ganger hvert år! Erik Prestmo

70 kvm er ikke nok! 29.07.2010 09:25

Det er ikke nok for familiefolk!! Folk som har barn trenger plass. Folk som har mange barn trenger mye plass, ellers blir det automatisk forslumming. Blokkleiligheter er en optisk illusjon, de er tilpasset den gamle generasjon. De som bestemmer, på samme måte som at nedlegging av fødeavdelinger er en fornuftig måte å spare penger på - for gamle 50 - 60 åringer som sitter i posisjon. Gir du ungdommer i etableringsfase mulighet til fritt å velge mellom å satse på et halvt mål tomt med enebolig på 110 kvm til et par millioner eller en blokkleilighet på 70 kvm til et par millioner, trrenger en ikke å være Albert Einstein for å regne ut resultatet! Desverre får de ikke samme mulighet til å gjøre det valget, fordi politikerne velger det bort og bygger blokker. En enebolig er en god og fleksibel måte å bygge på - den kan påbygges etter hvert som økonomien gir rom for det og antall barn krever det - blokker kan man ikke gjøre noe med. Et oppdatert villastrøk gir mangfl\old, ingen hus er helt like, ingen bygges på akkurat likeens, det er det vi kaller pittoresk når vi er på tur i andre land. Blokker ligger der som militærleire, det er en arv fra mellomkrigstidens tyskland, utviklet til det ekstreme i Bresjnevs sovjet. Og det ser ikke pent ut, når man bygger hele bydeler fulle av slike.

Hans K 28.07.2010 20:54

Jaja, Erik. Du mener at 1. Folk kan ikke regne. 2. Blokkbebyggelse fører til forslumming. Jeg tror du tar helt feil på begge punkt. Og jeg er helt sikker på at det kommer du aldri til å innrømme.

Reis oppi Fossegrenda! 29.07.2010 12:07

Der ble norges største trehus-blokk bygget for ca 20 år siden og hausset opp som fremtidens boform. Bygget ligger der som en orm i terrenget. I dag har for en stor del nordmenn flyttet vekk, og øyensynlig innvandrere fra et nærliggende mottak flytte inn. Forfallet er påtakelig, ikke bare blir et digert trehus fortere merket av tidens tann enn en nett liten enebolig. Forfallet manifetserer seg også ved totalt forskjellige skikker når det gjelder bruk av huset når det gjelder de nye beboerne... Skeptisk.

he he, ta med alle fakta 28.07.2010 20:15

Det planlegges å fylle dalen med 5000 nye innbyggere, samtidig vet vi at Orkdal- Rennebu i andre sammenhenger karakteriseres som mottaksområde nr 1 for nye landsmenn. Hvor skal så disse 5000 nye innbyggerne komme fra? Trondheim, tjaaaa, det ser ut som de stopper på Melhus og Buvika, de vokser nå dobbelt så fort som Orkdal. La oss anta at 4000 av dem som kommer er nye landsmenn - som igjen vil gi familegjenforening og meget rask ekspansjon på litt sikt. Av disse 4000 vil storparten havne på Orkanger. Er det plass til det? Ja, om vi pakker tett nok. Det sies det er god plass til ca 25 000 kvadratmeter på Sæther. Da vil det si at det er god plass til 1000 stykker der.... og kanskje 1500 - 2000 om man aksepterer tettere "pakking" enn det vi gjør, i våre dager. Da oppstår det flere interessante scenario : for det første er skolene på Orkanger helt sprengt. For det andre vil folk bo oppå hverandre. Nå har jeg i en periode bodd i et blokkstrøk i Trondheim med blandet bosetting. Det var ikke uten problemer å dele en liten plass med mennesker fra andre kulturer... Jeg våger nå påstanden allikevel : dersom tomtene hadde blitt lagt ut til småhusbebyggelse, ville vi ha fått en PEN liten bydel. Tomtene ville ha blitt bebygd i løpet av kort tid. Mine foreldre bygget hius i en tid uten penger og byggematerialer. De gjorde det for å sikre sin fremtid. Det gjør folk i dag også - om vi gir dem sjansen! Husene ville ha blitt en pryd for Orkanger, også om vi ikke tillot eneboliger i en etasje, men vertikaldelte hus i 2,5 etasjer, som kvartalet bak Bunnpris. Nå risikerer vi det motsatte, fordi politikerne både i Trondheim og Orkdal har en annen og skjult agenda. Tettbodd blokkbebyggelse FØRER til forslumming, det er hevet over tvil, og vi risikerer nettopp det, fordi ingen er villige til å diskutere realitetene, men later som om dette skal bli en slags idyllisk Ner-ørea bare i stor målestokk. Det er viktig at denne debatten kommer, og det er viktig å få alle fakta på bordet. Erik Prestmo

he he folk kan ikke regne! 28.07.2010 13:03

Velkjent det! En liten beskjeden enebolig har 148kvm. Etter takst på Hov er en grunnflaten priset til 4 588 000,- Etter takst på Gjølme er den priset til 1 924 000,- På Hov får du en liten bod i tillegg. På Gjølme er det antakelig kjeller i tillegg. Og her er det full kjeller, fullt (mørke)loft og uthus med carport i tillegg! Det er GAMLINGER som har kasta ut unger eller som har flytta fra dem som foretrekker blokkleilighet, det er av lettvinthetshensyn, det kan i allefall ikke være av økonomiske hensyn! ErikP

Slumdog 27.07.2010 17:25

Vanskelig å se for seg at ny nye "blokker" vil bli "substandar" ,derimot kan den høye boligprisen gjøre at folk ikke har råd til å pusse opp de gammle sjarmerende boligene (eller vedlikehode de.) Da spørs det hvor slummen kommer.