Ukritisk, gammeldags journalistikk: "Alle var der" da vi gjenåpnet Thamspavilongen.
Virkeligheten: Dette var faktisk en historisk begivenhet som fortjente en real folkefest.
Nærmere 17. mai om høsten kommer du ikke enn der vi var på Orkanger 9. september 2017: 1. Thamspaviljongen er et unikt byggverk. 2. Bygget forteller om enestående håndverkstradisjoner, og en treskjærerkunst som trolig dør ut med paviljongen. 3. Kopien av ei stavkirke er et vitnesbyrd om sterke menns (ja, de var menn) kamp for å gjøre Norge til en selvstendig nasjon. 4. Den er et av de mest synlige symbol på ørbyggen Christians Thams´ posisjon i verden anno 1893. 5. Dette er en historie om absurde paradokser, som at det aller mest norske - mer norsk en brunosten og ostehøvelen - endte i hendene på amerikaneren William Wrigley som gjorde seg styrtrik på tyggegummi, av alle ting. 6. Slik ble vi en industrinasjon - Thams laget en ferdighusfabrikk på Nerøra med hele verden som marked da fjerne kontinenter ennå var langt borte.
I tillegg er bygget nå en beretning om enestående lokal dugnadsinnsats (20 000 timer) samt det endelige beviset på at trøndere og orkdalinger faktisk ikke er trege, men kreative og handlekraftige så snart de får tenkt seg litt om. Ideen om å hente hjem klenodiet fra USA - etter 123 år - oppsto for mindre enn tre år siden. Les om den ville ideen; slik startet det. All ære til prosjektleder Olav Sigurd Kvaale og resten av gjengen som gjorde en vill ide til virkelighet. 
Selveste minister Thams spradet gjennom Orkanger sentrum på sin egen 150-årsdag.
Orkanger Sentrumsforening arrangerte Barnas Dag og sørget for opptog med mye folk.
Publisert 09.09.2017 | 
