Stadig mer tyder på at de svakeste innbyggerne i Orkdal har lidd unødig i mange år under mangel på kompetanse og manglende vilje til kommunal selvkritikk. Alarmen har gått vedvarende ved Orkdal Helsetun i hvert fall siden 2012 - uten nevneverdig resultat.
Evnen til endring i eldreomsorgen virker svak. Det kan overføres til andre områder også, men helsetunet er en god case fordi:
* Problemene der er godt dokumentert.
* De angår alle i Orkdal like mye uavhengig av postnummer. Da slipper vi at nok en debatt sporer av i grendestrid og personlige fordommer. Frykt for kritikk
Åpenhet er viktig for å endre og forbedre. I en åpen organisasjon møter ledere kritikk med et fryktløst og åpent sinn.
Kritiser noe i Orkdal kommune, og du risikerer fortielse, latterliggjøring, bagatellisering eller trusler. Dette kjennetegner en lukket kultur. Påstand om tre symptomer på ukultur:
I Orkdal er fasaden veldig viktig.
I Orkdal har politisk og administrativ ledelse smeltet sammen.
I Orkdal fungerer rådhuset som et ekko-kammer. Onsdag drøftet kommunestyret nok en gang helsetunet. Ifølge STs referat synes noen politikere det nå begynner å bli tungt å møte folk (les forsvare mangel på bedring). Det er kanskje på tide, et kort tilbakeblikk:
2012: Sykepleierforbundet varsler via verneombudet om underbemanning og voldsom arbeidsbelastning ved Orkdal Helsetun.
2013: Hovedtillitsvalgt for sykepleierne varsler igjen, ber Fylkeslegen opprette tilsyn. Viser bla. til at en sykepleier alene får altfor stort ansvar.
2015: Fylkeslegen peker på alvorlige mangler bla. ved avvikssystemet, som skal sikre at feil blir rettet og ikke gjentatt.
2017: Fylkeslegen gjør flere alvorlige funn ved Orkdal Helsetun. Påpeker feks. (slik tillitsvalgte tok opp fire år tidligere) at én sykepleier ofte har ansvar for hele institusjonen alene på kveld, natt og helg. Les rapport etter tilsyn ved 3-posten. Uverdig for demente
Orkdal kommune risikerer en enda hardere dom når det snart kommer en rapport fra Fylkeslegen om de to avdelingene for demente. Ansatte har varslet om uverdige forhold som har vedvart over tid; blant annet bygningsmessige problemer som fører til at:
* Demente får ikke nok frisk luft. Det manglet bla. et lite gjerde i ett år fordi Knyken-gjengen har hatt mye å gjøre (!).
* Demente får ikke et trygt privatliv når de er innestengt. Alle kan gå fritt på andres rom. Noen bruker vold, andre gjør fra seg på golvet i det som er noen sitt hjem. Les brev fra ansatte om forhold for demente. Hvordan har Orkdal kommune møtt kritikk og kritiske spørsmål omkring Orkdal Helsetun de siste to årene? Tre konkrete eksempler: 1. Advarselen.
Et klassisk tilfelle hvor ledelsen sparker nedover og straffer en ansatt for forsømmelser som er ledelsen sitt ansvar.
2. Mistillitskortet.
I etterkant av advarselen stilte opposisjonen flere konkrete, saklige spørsmål om avvikssystemet. Reaksjon fra politiske ledere i flertallsgruppen: Utidig, smaker av mistillit mot rådmannen. 3. Orkdal er best uansett.
Fylkeslegens rapport om 3-posten er alvorlig, særlig fordi den viser at vedvarende problemer ikke er løst. Reaksjon i formannskapet fra varaordføreren (tidligere helse- og sosialsjef): Jeg legger meg også i 17-tida hvis jeg er sliten. Nesten alt er veldig bra ved Helsetunet.
Rotfestet selvtilfredshet
Britene har noe de kaller "institutionalized complacency". Det kan oversettes til "rotfestet selvtilfredshet". Begrepet er brukt mye om politiets rolle i den såkalte Hillsborough-tragedien i 1989, der 96 tilskuere ble klemt i hjel på en fotballkamp. I ettertid er det dokumentert hvordan politiets ledelse, tilsynelatende overbevist om institusjonens fortreffelighet, veltet ansvaret for egen svikt over på publikum. Makta i det offentlige Orkdal befinner seg på rådhuset. Det er alvorlig grunn til bekymring hvis politisk og administrativ ledelse har etablert en kultur for å verne og hjelpe hverandre, slik flere saker kan tyde på. De svakeste vil alltid tape når makta blir for samkjørt, selvtilfreds og opptatt av fasaden. Du betaler for propaganda
Om fasade: "Spa på Orkdal helsetun", reklamerte kommunens glansede organ "Orkdalingen" tidligere i år - finansiert av oss alle. Samtidig visste ansatte at demente led under manglende trygghet, mens Fylkeslegen fant ut at andre beboere ikke fikk den grunnleggende hjelpa de har krav på og trenger. Mangel på kompetanse gjelder selvsagt mer enn mangel på sykepleiere. Det er langt vanskeligere å rekruttere kompetanse enn å sette opp et lite gjerde slik at demente får frisk luft, men det går an. I desember 2015 fikk ordfører Oddbjørn Bang vedtatt følgende i kommunestyret (litt forkortet - min utheving): "Markedsføring av Orkdal kommune – skap begeistring Kommunen har i samarbeid med næringslivet tidligere initiert en felles markedsføringsstrategi for kommunen. Dette arbeidet strandet av ulike årsaker. Samarbeidsgruppen ønsker at dette arbeidet tas opp igjen, med Orkdal kommune som en sterkere pådriver og eier av prosjektet. Arbeidet skal evalueres etter 2016 før en eventuell videreføring i 2017. Hovedformålet med arbeidet er å synliggjøre kommunen som en attraktiv bokommune med et godt utbygd velferdssystem, samt godt utbygd tilbud for barn, unge og voksne." Vi forspiller mulighetene
Med mange kvaliteter og en beliggenhet rett utenfor Trondheim har Orkdal gode forutsetninger for å oppnå resultater ved målrettet, moderne markedsføring. Én løsning er å selge boligmarkedet og arbeidsmarkedet i kombinasjon - altså tilflytting og rekruttering sammen. En annen er å spisse arbeidet mot studenter i Trondheim. Vi vet at de ikke vet noe om muligheten hos oss (spørreundersøkelser).
Suksess her krever systematisk arbeid over tid, men ingenting skjer. Pengene forsvinner til ad hoc-tiltak uten effekt. Vi venter på evalueringa av det vedtatte markedsføringsprosjektet, og vi venter på Fylkeslegens neste rapport om følgene av mangel på kompetanse. Et kritisk korrektiv
Undertegnede har tilhørt den politiske opposisjonen i Orkdal kommune i to år. Posisjonen avgjør de fleste sakene bak lukkede dører, før offentlig debatt i kommunestyret. Det må vi leve med, men jo mer lukket makta opptrer, dess viktigere blir opposisjonens rolle som et kritisk korrektiv. Hans Kringstad 
Publisert 03.09.2017 | 
