Orkdal kommune setter ideen bak Orkdal 2040 på dagsorden igjen. Flott,
men hva skjer nå?
* Skal vi lage en attraktiv bykjerne – altså gjennomføre
planen?
* Eller skal vi arrangere nye møter for å snakke om planen?
Mye
tyder på det siste, dessverre.
Møter for å vise handlekraft?
I hvert fall har forsøket på å gjenreise Orkdal 2040 kommet litt skjevt ut. Rådmannen forsto ikke hva politikerne mente med et vedtak om Orkdal 2040-utvalg. Løsningen mer enn ett år etter vedtaket er en møteserie med start i mars. For å oppnå hva? Formannskapet drøftet saken onsdag. Over bordet fikk de folkevalgte forslag til innledere på det første 2040-møtet. Forslagene tyder på at det ikke finnes noen klar ide om hva arbeidet skal føre til ut over å gi inntrykk av at noe blir gjort. Tre hovedspørsmål
Saken er i bunn og grunn elementær. En mulighet er ganske enkelt å bli enige om svar på tre spørsmål:
1. Hva er det viktigste formålet med å gjenoppta 2040-arbeidet?
Svar:
Å skape en attraktiv bykjerne.
2. Hva kjennetegner en attraktiv bykjerne?
Svar:
Gangavstand mellom et mangfold av tilbud.
3. Hvordan skaper Orkdal kommune en slik bykjerne?
Svar:
* Ved å styre kommunale tilbud til sentrumsgata/Rømme Øvre.
* Ved å motvirke at handel spres.
* Ved å prioritere myke trafikanter foran bilen (småbyen skal være «bærekraftig», ifølge Orkdal 2040-planen). 
Orkanger sentrum på en dårlig dag i starten av 2017. Handlegata er sårbar, men den huser fortsatt mange arbeidsplasser, trenger drahjelp og representerer byens identitet.
Det mangler imidlertid bred politisk vilje, og det mangler interesse hos administrasjonen. I stedet for å bygge et vedtatt «kompakt og bærekraftig» sentrum, lager vi derfor et kaldt, bilbasert spøkelse fra 1980-tallet.
Slik ser Orkanger-spøkelset ut:
Folk skal kjøre til og mellom alle gjøremål.
Myke trafikanter skal vike.
Veksten i handel skal snarest skje utenfor bykjernen.
Sentrale tomter skal ligge brakk eller huse bolig og kontor/frisør. Dette er det motsatte av hva Orkdal 2040-planen sier. Planen ble vedtatt for snart sju år siden og lansert som banebrytende i en glanset brosjyre kommunen puttet i postkassene våre. «Snart får du ringbuss», skrev daværende ordfører i forordet.
Vi fikk ingen ringbuss, og ikke har planen i seg selv ført til noe annet heller. Orklaparken
- Jo, Orklaparken! vil noen innvende, men du må ikke bruke byggestopp, to års planprosess og dyre konsulenter for å finne ut at det er smart å lage en tursti med rasteplasser langs elva. Oppskrifta lå fiks ferdig i Gammelosen. Orkanger torg
Den vedtatte opprustinga av Orkanger torg er også et fint tiltak. Sentrum blir bedre å se på, men forskjønnelsen gir ikke meraktivitet av betydning. Det vi trenger er enighet om konkrete tiltak for å lage en levende bykjerne som gjør at:
* folk vil bruke Orkanger mer og Trondheim mindre
* flere vil flytte til Orkdal
* Orkdal kommune yter en innsats innen klima- og miljøarbeid (redusere bilbruk) 
Orkanger skulle bli et forbilde som miljøby, en kandidat til Statens bymiljøpris, men blir i stadig større grad en gammeldags bilby. Fotgjengere og syklister er lavt prioritert.
Hvor ligger sentrum?
Vi må starte med å avgrense bykjernen til handlegata/Rømme Øvre, men allerede der kommer trolig debatten til å spore av - som vanlig. Diskusjonen om hvor sentrum ligger har pågått siden 2004.
Uansett: Det første vi kan gjøre for på sikt å styrke handlegata og gi den en status som den fortjener, er å etablere et trepartssamarbeid. I et slikt samarbeid går kommunen inn sammen med drivere og gårdeiere for å løse helt konkrete oppgaver. Det er bare å kopiere andre byer. Dette ble vedtatt utredet i desember 2015. Ingenting er gjort. Bårdshaug Øst venter på oss
Noe annet vi kan gjøre med en gang er å starte omforming av det sentrumsnære Bårdshaug Øst fra verksted/lager til handel/bolig (husk stikkordet "gangavstand"). Dette er et langsiktig arbeid, og desto viktigere å komme igang. Men det ligger urørt. Ingen oppstart, i stedet forslag om å sende storhandel til Laksøra. Det aller mest effektive tiltaket på kort sikt er å plassere aktivitet på utbyggingsområdet Rømme Øvre. Det som peker seg ut først er en moderne kino med flere små saler, feks i et privat bygg kombinert med næring og bolig på Sæther-området.
Tre grunner til det
1. Tidsfaktoren:
Området skal bygges ut nå. Toget går i løpet av få år.
2. Stopp kulturlekkasjen:
Orkdal har et kinobesøk på 8000 per år. Oppdal har over 30 000 og Stjørdal over 100 000. Orkdal har et kinopotensial på minst 50 000, det seksdobbelte av dagens besøk. Vi drar til Trondheim eller sitter hjemme.
3. Ringvirkningene:
En moderne kino nær sentrumsgata vil gi meraktivitet innen servering og handel som sikrer en levende bykjerne i stedet for en død kontorby. Men dette fikser ikke en møteserie dersom den skal preges av enda mer synsing og diskusjon om hva Orkdal 2040 egentlig er for noe. 
Skisser for mulig utbygging på Rømme (Sæther) vest for Orkdalsveien. Dette er nøkkeltomta som binder sammen Rømme og handlegata. Det er helt avgjørende hva som kommer i byggene i tillegg til bolig: Kontor som i Remegården, eller feks opplevelser som trekker folk på dag, kveld og i helger?
Rådmannen og Laksøra
Rådmann Ingvill Kvernmo leder arbeidet med å planlegge Orkdal 2040 del 2. Rådmannen har satt seg i en kinkig posisjon ved å agitere mot et av de viktigste politiske vedtakene for å holde fast ved Orkdal 2040-ideen. Uten faglig forankring går Kvernmo sterkt inn for å tillate ny handelspark på Laksøra. Det betyr å oppheve en fersk, politisk flertallsbeslutning om å samle i stedet for å spre handelen. Det betyr mer bilbruk framfor først å bygge innenfra bla. på Statens Hus-tomta. Når rådmannen opptrer politisk får administrasjonen noe å forsvare. Det svekker administrasjonen som objektiv leverandør av kunnskap og premisser. Jeg kan for eksempel mistenke rådmannen (med eller uten rette) for å lansere innledere på Orkdal 2040-møter som understøtter hennes eget utspill.
Gjensyn med Selberg?
Onsdag foreslo rådmannen arkitekt Knut Selberg som en av de sentrale aktørene i en ny runde om 2040-planen. Selbergs arkitektkontor fikk i sin tid 1,2 mill. kr. for å jobbe med Orkdal 2040, inkludert å foreslå tursti langs Orkla. Knut Selbergs opptreden på et folkemøte om prosjektet i april 2010 er i seg selv grunn god nok til å finne andre. Les artikkel fra møtet. I referatet er Selbergs og andres sleivspark utelatt.
Formål og deltakere henger nøye sammen. Hva vil vi med møtene?
Tre mulige formål:
1. Få hjelp av eksperter med håndfaste løsninger for Orkanger sentrum:
Arkitekt Per Knudsen laget en konkret mulighetsstudie for bykjernen. Den kan bringe oss videre.Knudsen er derfor høyst relevant. Les Knudsens studie.
2. Få og spre generell kunnskap om hvordan lage attraktive sentrumsområder:
NTNUs institutt for arkitektur og planlegging ligger 40 minutter fra oss. Her finnes Norges tyngste fagmiljø på feltet. Ett av to hovedfagområder er «Bærekraftig byforming og planlegging».
3. Lære av andre kommuner:
Rauma kommune/næringslivet på Åndalsnes var på besøk med glitrende foredrag vinteren 2015 uten noen oppfølging. Organisasjonen Norsk Sentrumsutvikling kan garantert foreslå andre dersom Rauma ikke vil kaste bort mer tid på oss. 
En av arkitekt Per Knudsens skisser fra 2010 - mulighetsstudie for sentrum i forbindelse med Orkdal 2040-planen. Siden har Salvesen & Thams kjøpt det sentrale området på Rømme Øvre og startet utbygging.
Forvirring om 2040-begrepet
Orkdal 2040 virker delvis mot sin hensikt på grunn av årstallet. Vi har fortsatt politikere som bortforklarer uheldige vedtak med at det er lenge til 2040. Men planen handler altså ikke om 2040 som ei målsnor, men om hva vi skal gjøre på veien dit for å bli et forbilde framfor et skrekkeksempel.
Tre ting gjør arbeid med stedsutvikling krevende:
1. Det tar tid fra et vedtak til du ser en virkning.
2. Delvis derfor er det vanskelig å argumentere mot de framtidige skadevirkningene av uheldige vedtak nå (klimadebatten er en parallell).
3. Virkningen av viktige vedtak varer nesten evig. Skadene er uopprettelige. Her finnes ingen angrefrist.
Konkret for Orkanger: Enten styrer vi sentrumstilbud mot gata og Rømme Øvre nå, eller så får vi aldri en kompakt og levende bykjerne.
Hver gang vi møtes
Pessimismen min skyldes at jeg har deltatt på møter om sentrumsutvikling, markedsføring og bystatus siden 2004. Mye snakk og lite ull. Kortsiktige egeninteresse vinner over langsiktige samfunnsinteresser. Det trengs bare noen omkamper.
Vi får inderlig håpe at pessimismen bommer denne gangen, og at nye møter om Orkdal 2040 fører til handling i tråd med ideen bak Orkdal 2040. Hans Kringstad 
Slik bruker vi arealene innenfor den røde streken på Bårdshaug Øst. I stedet for å starte omforming her for å få rett virksomhet på rett sted, vil Orkdal kommune snarest si ja til en handelspark på Laksøra.
Publisert 08.01.2017 | 
