Vi har opplevd ei uke der all lokal debatt har vært betydningløs: Diskusjonen om hvordan vi skal bruke pengene våre i Orkdal, hvor viktige bygg bør ligge eller hvordan vi ved meningsbryting og folkestyre skal skape et sentrum for framtida.
Utøya var en arena for å lære godt folkestyre. Det var dette drapsmannen angrep.
Massemorderen gikk løs på unge mennesker fordi de skulle høste kunnskap om samfunnet vårt og få innsikt i hvordan vi kan videreføre et av verdens mest åpne demokratier. Så sykt og så ubegripelig. Nå kommer en Ukeslutt etter ei uke uten aktivitet på dette nettstedet. Den publiseres her og ikke i gjesteboka. Aldri har det vært vanskeligere å skrive denne bloggen. Ukeslutt har både gledet og provosert. Slik skal det være i et demokrati. De aller, aller fleste åpne meninger er helt ufarlige. De kan møtes med et skuldertrekk - eller aller helst med motargumenter.
Men de skal ikke møtes med vold. Det er barbari, ikke demokrati.
Ukeslutt har til hensikt å styrke interessen for lokale spørsmål, inspirere til åpen debatt og skjerpe samfunnskritiske holdninger. Det betyr enkelt sagt at du skal tore å kritisere dem som bestemmer eller har annen form for samfunnsmakt - gjerne forfatteren av en blogg som denne.
Sondre Kjøren var en av de unge med mot til å sette navnet sitt under meningene sine i Orkdal. Jeg har møtt Sondre tre ganger. Første gang fikk han helt tilfeldig skyss fra Værnes. Andre gang på dugnad i Gammelosen. Og tredje gang veldig flyktig da Uke-Adressa laget reportasje om den såkalte grendestriden. Han lo og var åpen og tillitsfull. Du måtte like Sondre.
Engasjement er sunt. Likegyldighet er usunt og i verste fall farlig. Den jødiske fredsprisvinneren Elie Wiesel overlevde Hitlers terrorvelde. Wiesel fryktet likegyldighet mest av alt. Han skrev at "kampen mot likegyldigheten overfor hat er like viktig som kampen mot selve hatet." Ungdommene på Utøya var besjelet av engasjement. De forholdt seg ikke likegyldige. De ønsket å lære mer om en politisk ideologi som har bidratt til å bygge verdens trolig beste land å leve i. Drapsmannen valgte å stå utenfor dette demokratiet. Han kunne ha deltatt ved å skrive i avisa, kritisere makthaverne eller påvirke ved å ta verv der beslutninger fattes ved flertallsvedtak. I stedet for åpen samfunnskritikk utviklet han et lukket samfunnshat som endte i den totale katastrofe. Årets valgkamp blir ulik noen annen valgkamp i Norge. Men vi skal gjennomføre en valgkamp både i Orkdal og i alle de andre kommunene som har mistet unge, samfunnsinteresserte mennesker. En måte å hedre ofrene fra Utøya på, er å delta i det demokratiet de ønsket å bygge videre. Da skal du ta deg bryet med å lese partienes programmer og putte stemmeseddelen i valgurnen, uansett hvilket parti du måtte mene er det beste for samfunnet. Det er slik et folkestyre svarer på barbari. Med vennlig hilsen
Hans Kringstad
Publisert 29.07.2011 | 
