Kostbare arkitekter tegnet på oppdrag. Politikerne lanserte Orklaparken som et flott resultat av Orkdal 2040. Tanken var å åpne Orkanger mot elva.
Men: Vi har fått en grusvei uten sikt mot Orkla, og uten så mye som en benk. Det er ikke satt av ei eneste krone til visjonen.
Bildet over viser "Orklaparken" på sitt verste; strekningen øst for elva mellom Grønørbrua (Vigorbrua) og Sponplaten. Her er det laget en ca. fem meter bred vei med et grovt toppdekke. Elva er skjult bak tett lauvskog. Til gjengjeld har du fin sikt til containere og mer eller mindre tomme industribygg. En av E-verkets kasser står strategisk plassert på turveien.
"Orklaparken" på østsida av elva - sett fra Vigorbrua. Elva til høyre.
Ideen bak Orklaparken var god; å åpne Orkanger mot elva, gjøre stedet mer attraktivt og oppmuntre til friluftsliv og bedre folkehelse. Selberg arkitekter laget en rapport med skisser som viste flotte utsiktsterrasser bygd ut mot Orkla. Med ganske enkle grep kunne Orkanger rykke opp en divisjon kvalitetsmessig. Ambisjonen for Orkdal 2040 var å omskape et industristed til en småby som blir kandidat til Statens Bymiljøpris. Området langs Orkla er et fint sted å starte, mente både fagfolk og politikere. Orkla er en livsnerve i orkdalssamfunnet, og viktig for bygdas identitet. Men i sentrum har vi gjemt den bort. 
"Orklaparken" sett fra Vigorbrua - vest for elva. Her er det bare å kjøre rett inn med bil, noe enkelte gjør. Elva ligger bak skogen til venstre.
Både Orkanger Vel og Moan Vel har fått henvendelser fra folk som bruker området. Noen reagerer på at deler av en idyllisk tursti er utvidet som en bred kjørevei. Andre på at du ikke ser Orkla for bare trær. Atter andre savner benker og bord for å hvile eller nyte naturen. Moan Vel kontaktet Orkdal kommune om det siste. Svar: Kommunen har ikke bevilget penger til bord og benker i "Orklaparken." Selbergs arkitekter skisserte store plattformer som utsiktpunkt. Det kunne riktignok virke råflott og urealistisk. I virkeligheten er det altså ikke planlagt så mye som en benk. 
Orkdal kommune ryddet i ørderskogen da man utvidet turstien. Trestammer, kvist og kvast som på bildet ligger etterlatt i store hauger flere steder i området ved Torva.
Det finnes i det hele tatt ingen plan for å gi parken innhold, som rasteplasser, "vinduer" for å bryte veggen av vegetasjon mot elva, belysning eller andre tiltak. Mye kan oppnås uten å følge arkitektenes dyre råd. Men hele "Orklaparken" mellom Grønørbrua (Vigorbrua) og Bårdshaug bru er lagt vekk etter at kommunen utvidet deler av stien og gruset den opp. Politikerne ønsker å forlenge "parken" til Forvebrua i stedet for å lage den parken fagfolk anbefalte. Det fører til enda en plan - en reguleringsplan - uten at penger og innhold følger med. På Orkanger kan "Orklaparken" deles inn i fire strekninger:
1. Sponplaten-Grønørbrua (Vigorbrua) som på bildene over (Orkangersida). Deprimerende. Allerede omtalt.
2. Grønørbrua-Gjølmebrua (vest for elva, Råbygdsida). Her er toppdekket bedre enn på del 1. Veien er bred. Den er ikke skiltet eller sperret mot bilkjøring. Bare noen få lommer i krattet gjør det mulig å se Orkla. Søndag kveld da bildene ble tatt hvilte en stor gåseflokk på elva. Du kunne høre dem, men måtte gå langt for å se. Ingen benk eller bord. Etterlatenskaper etter skogrydding flere steder. 
Av alle ting dukker et digert plastrør opp av jorda i Øyan, ikke langt fra Gjølmebrua (strekning 2). 3. Gjølmebrua-Bårdshaugbrua (vestsida). Også her er vegetasjonen nesten ugjennomtrengelig - helt til du når campingplassen. Der er det ryddet, og du ser arkitektenes poeng med Orklaparken; verdien av nærkontakt med den levende elva. 
Rett oppstrøms Gjølmebrua finner du denne plassen. Den skriker etter noen bord og
benker. Bare ved å rydde litt i krattet vil sikten åpne seg mot Orkla. 
Fra strekningen Gjølmebrua-Bårdshaugbrua ved glattkjøringsbanen. Du går i en grønn korridor uten noen følelse med elva, som driver forbi bak trærne til venstre.
Kontrast til forrige bilde: Ved campingplassen er det ryddet, og satt ut ett bord, en benk og to stoler. En "Orklapark" trenger flere slike vinduer mot Orkla, og de må ikke nødvendigvis være så brede som dette. 4. Bårdshaugbrua-Gjølmebrua (på Orkangersida). Først asfaltert gangvei bak Amfi og rådhuset uten noe utsyn mot elva. Deretter det mest parkmessige av alle områdene. Men selv ikke ved omsorgsboligene er det særlig utsyn - stort sett bare tett vegetasjon. 
Detalj: Et tregjerde går langs en del av strekningen ved Rådhuset og OPS. Det er modent for utskifting, i hvert fall utbedring.
Ytterst i Moan har Moan Vel satt ut noen benker og et bord. En av
benkene - akkurat denne er muligens kommunal - har utsikt mot tett skog og kommunens skilt om forbud mot
tømming av avfall.
I Yttermoan foreslo for øvrig Orkdal kommune å flytte stien vekk fra elvemælen og inn mot husene. Grunnen er kommunal. Det har versert planer om belysning og andre tiltak lenge før Orkdal 2040-prosjektet (til 8,3 millioner kroner) kastet seg over ideen om å gjenskape kontakten mellom elva og stedet. De fleste skeptikere skjønte nok at arkitektenes stilfulle terrasser aldri ville bli annet enn pynt på Orkdal 2040. Men det er mulig å skape et godt turområde uten å svi av mange millioner. Flere steder er det gjort forsøk på å lage luker i den grønne veggen. Mange plasser ligger det naturlig til rette for rasteplasser med bra kvalitet. Men det krever et politisk initiativ denne gangen. Orkanger Vel har mer enn nok med Gammelosen, Hovslund og Orkdalsveien. Moan Vel er ei lokalforening som ikke kan ta ansvaret for flere kilometer elvebredd i sentrum. 
Mulighet 1: Naturlig atkomst til elva ved det nye ST-Trykkeriet. 
Mulighet 2: Frivillige har vært med på å rydde langs vestsida av Orkla. Hva med en enkel, liten terrasse med bord og benk? 
Mulighet 3: Nær OPS skal det lite til for å gjøre noe med beboernes utsikt - og kanskje livskvalitet. 
Og dette er altså elva vi skulle komme nærmere for å gjøre Orkdal til et penere og mer attraktivt sted. Utsikt fra den utrivelige Bårdshaugbrua. Ideen om Orklaparken er ikke fulgt opp, selv om ledende politikere har vist til prosjektet som en suksess for Orkdal 2040. Kommunen har brukt en million kroner til en kombinasjon av turveier og fullføring av gang-og sykkelvei i omådet. Så er det slutt. Dette er historien om Keiserens nye klær.
For noen år siden jobbet Orkanger Vel for å få etablert et parkvesen i Orkdal. Det ble avvist. Motivet var å gi parkmessige anlegg og estetikk høyere status både ved budsjettbehandling og gjennomføring. En del parkmessige tiltak i Orkdal bærer mer preg av hardhendt ingeniørarbeid enn estetisk følsomhet. Ordføreren har fremmet kritikk mot torget, selv om han var ordfører da det ble bygd i tråd med vedtak. Men først og fremst mangler det tiltak - som i "Orklaparken". Hans Kringstad
Publisert 27.08.2012 | 
