Besøkstall 44 694 denne måneden 33 801 077 i år 
|
Orkla FK: Om fotball, fornuft og følelser | 
Gjesteboka ligner snart et lite skattkammer av synspunkter på fotballen i bygda. Noen er muligens urimelige; som å antyde at STs rolle som sponsor påvirker avisas omtale av OFK. Andre gir all grunn til refleksjon. Du finner et slikt i dag. Det er nok delvis utløst av tidligere spiller og trener Arnstein Røens råd i ST om å legge vekk følelsene. Det rådet er vanskelig å følge for mange. Hele innlegget til "baill" leser du nedenfor.
Fotball, fornuft og følelser.
I forrige uke fikk et knippe utvalgte ”eksperter på lokalfotball” spalteplass til å boltre seg rundt situasjonen i OIF-OIL-OFK i avisa Sør-Trøndelag. Hovedbudskapet er at fotballavdelingene i OIF og OIL må legges ned. Fellestrekk for flere av disse utvalgte er at de ikke har sin opprinnelige bakgrunn fra noen av disse klubbene.
Gjennom reportasjene beskrives deler av fotballfolket i dalen som ”nostalgikere” som ”sitter med følelser som har gått ut på dato”. At det er ”følelser og ikke fornuft som styrer debatten” og folket oppfordres bla. til å ”løfte seg over egne følelser”.
For 12 år siden ble nettopp disse nevnte følelsene lagt til side, og OFK såg dagens lys (noe som den gang ble hevdet å være det mest fornuftige). Siden den gang har som kjent et lite knippe spillere og noen få fra styret vært lojale til planen (all ære til de), men resten har forsvunnet.
En ettermiddag samme høst, spilte Orkanger IF sin (foreløpig?) siste seniorkamp. Dommeren blåste av for full tid og en fotballinteressert pensjonist reiste seg fra sin faste plass gjennom 50 år, tok sitteplata si under armen og lusket hjem fra Idrettsparken……for aller siste gang.
Forestillinga var som vanlig ikke all verden, og mannen kjente ikke så mange av spillerne. Derimot traff han noen av foreldrene og besteforeldrene deres, og fikk slått av en prat. Han traff også barnebarna sine som var på samme kamp, og spanderte en is. Han kjente selvsagt også igjen draktfargene, som var de samme som den gang han selv spilte for laget. Laget han 50 år etter fortsatt hadde følelser for. Han hadde dermed betalt sine inngangspenger for siste gang, og for barnebarna ble det neste år ikke fullt så gjevt å gå på kamp. Du finner identiske historier fra Fannremsmoen.
Drakten ja. Drakten er den magiske mekanismen (sammen med historikken) som får voksne mennesker med ølmage til å gå av hengslene hver lørdags ettermiddag når det er engelsk fotball på TV. ”Vi” sier de om laget de har fulgt siden steinharde, men rettferdige, engelskmenn rulla rundt i engelsk gjørme midtvinters på 70-tallet. Disse lagene som nå har fått seg en ny stadion fra arabiske sjeiker. Laget som har byttet ut de tannløse engelske krigerne med solariumsbrune spanjoler med hårstrikk, og franskmenn med rosa fotballsko som faller om og spiller død for et godt ord. Men følelsen for laget er den samme, drakta er (nesten) den samme, og historien kan vi på rams!
På Lerkendal her i vår sto gamle damer, kjekkasungdommer og små unger side om side og kjempet med klumpen i halsen. En gammel kar i Adidasdress og veivende armer entret en fullsatt stadion etter å ha hatt ferie noen år. Følelser? Ja. Nostalgi? Ja. Engasjement? Ja.
Det er ikke uten grunn at det er Brandy som ringer rundt til halvgamle bedriftsledere når sponsoravtalen skal fornyes. Det er heller ikke uten grunn at Ivers lusker rundt i kullissene etter alle disse årene. Du finner sikkert både bedre annonseselgere og materialforvaltere enn disse to.
Folk reiser fra Steinkjer, Flå, Hitra, Frøya og Fjellværøya for å se 2-3 læne bykisa (og resten svensker) prestere middelmådig ball-lek mot Kongsvinger et par timer. Hvorfor? Ikke for å se banebrytende idrettsprestasjoner, da kan man heller kjøpe seg en dvd med høydepunkter fra Barcelona - Real Madrid. Kanskje det er noe i det RBK selv sier i sine annonser: ”Gi FØLELSENE et par omganger! Følelsen av fellesskap, engasjement og tilhørighet.
Engasjementet i debatten rundt dagens situasjon viser at det i aller høyeste grad er følelser i sving. Engasjementet rundt OFK er derimot mer fraværende enn noen gang. Selv ikke våre fotballeksperter har utrettet noe i positiv retning der. Klart vi trenger A-kurs og B-kurs og C-D-E-F-G-kurs. Vi trenger sikkert også sonesamlinger, styrkedrikk, presseledd og uttøyning. Men har vi ikke samhold, engasjement og klubbfølelse i alle ledd er vi sjanseløse. Det går til 7. og sist utover interessen og dermed rekrutteringen.
Skulle det ende opp med en forlengelse av dagens situasjon, eller en ytterligere sammenslåing av lag inn i OFK, er det naturlig at de som står på barrikadene for dette tar ansvar! Videre får man endelig håpe at denne gruppen besitter den rette kompetansen for å løse oppgaven. Dette vil bli det største eksperimentet med fotballen i dalen noen sinne, og fallhøyden er meget stor!
Avgjørende er det også at de samme personene har store mengder fritid til disposisjon. Det er ikke tvil om at gjenreisningen av OFK vil bli et langvarig og arbeidskrevende prosjekt. Om det er en stor oppgave å riste av seg et frynsende omdømme, så er det er en enda større oppgave å vekke folks engasjement og klubbfølelse!
Publisert 06.09.2010 |
Tilbake | |
|
|
