Thamspaviljongen kan redde Orkanger sentrum uten å trekke en eneste
turist til gata. Et stort, komplett kulturhus ved rådhuset vil degradere
paviljongen fra blikkfang til raritet. De politikerne som bryr seg
minst om sentrum, tenner nå ufrivillig et håp for Orkdal 2040-planen.
I hvert fall hvis ST har tolket onsdagens debatt i kulturutvalget rett.
Men først, hva var nå dette Orkdal 2040 for noe? Jo, en ambisiøs plan til 8 millioner kroner for å gi Orkdal et kompakt sentrum der folk skal kunne gå – GÅ – mellom et mangfold av attraktive tilbud.
Statens bymiljøpris
Visjon: Å gjøre Orkanger/Orkdal til kandidat til Statens bymiljøpris. Dette pågikk i 2008-2010, lenge før et flertall i kommunestyret ga Orkanger en litt pussig status som by.
Statens bymiljøpris, altså. Orkanger har aldri vært lenger unna Statens bymiljøpris enn i 2017:
• Nerøra skal bygges igjen mot sjøen med døgnkontinuerlig tungtrafikk. Havna skal bygge seg enda nærmere et trehusmiljø med kvaliteter som Bakklandet.
• Nerøra som attraksjon er forsømt, ikke synliggjort.
• Sentrumsdød truer handlegata. Nisjebutikker taper omsetning.
• Flere vedtak i strid med 2040: Handelen skal spres ytterligere i et av Norges minst kompakte sentrumsområder. Kontor er sendt ut på Grønøra.
• Biltrafikken øker. Forholdene er forverret for myke trafikanter. Sykling avtar, ifølge reisevaneundersøkelser. 
Orkanger er et brutalt sted for myke trafikanter, og verre blir det. Orkdal 2040 skulle stimulere til å gå mellom tilbud, men det er best å kjøre.
Nei til mer kunnskap
Fakta om omsetning, reisevaner mv vekker ingen interesse i en kommune som håndterer kunnskap som en trussel mot ønskede vedtak. Høsten 2010, for eksempel, sa som vanlig Orkdal kommunestyre nei til å vite mer før en viktig beslutning. Flertallet nektet å se nærmere på mulighetene for å bygge flerbrukshus/kulturhus i ST-kvartalet eller på Rømme. Et slikt bygg skal ligge ved rådhuset, sa de. Punktum. Frykt for fakta
Siden har frykten for fakta meldt seg i sak etter sak, som da kommunestyret skulle vedta plassering av Thamspaviljongen. Eksempelvis: Uten så mye som å spørre grunneier om pris slo administrasjonen fast at ei tomt ved Strandheim ville bli for dyr.
Strandheim var stedet der arbeidere fra dalføret bygde paviljongen for 124 år siden. Der står både Strandheim-villaen og Damphuset som stolte monumenter over Bruket og Thams-epoken i dag.
Men for all del;
det kan godt hende Bårdshaug samlet sett var et klart bedre valg. Vi i mindretallet ville bare undersøke litt mer først, men fikk nei med en stemmes overvekt. Kunnskap kan utløse motstand og støy, som er leie bivirkninger i demokratiet. 
Målet er å bli kandidat til Statens bymiljøpris.
Hastesaker som metode
25. oktober sa et flertall i kommunestyret på samme måte nei til å undersøke følgene ved å åpne Gammelosveien døgnet rundt, og de sa nei til å kartlegge virkninger ved å åpne for en handelspark med detaljhandel på Laksøra. Jo viktigere sak, desto større hastverk og mindre tid til brysomme fakta i Orkdal. Sterke lobbyister i miks med bygdefolkets magefølelse og instinktive tro trumfer all innsikt. Her hersker en politisk variant av Åndenes makt.
Tilbake til alvoret:
Noen av dem som insisterte sterkest på å plassere Thamspaviljongen på Bårdshaug, har gjennom årene vært minst interessert i å tenke langsiktig omkring bruken av knappe arealer. Orkdalslista gikk sågar til valg i 2015 på minst mulig planlegging.
Ironisk nok kan det redde Orkanger sentrum. Offentlige tilbud som trekker folk også på kveldstid er trolig det eneste som effektivt vil skape vekst i det vi har igjen av et naturlig sentrumsområde. Scene på torget er veldig fint, men ikke mer virkningsfullt mot sentrumsdød enn hva Dent er mot lungeemfysem. 
Her ligger mulighetene til å skape en aktiv og attraktiv bykjerne. Det har fagfolk understreket siden de første folkemøtene for 13 år siden. Arkitekt Per Knudsen pekte på området under 2040-arbeidet i 2010. Arkitekt Knut Selberg gjorde det samme seinest på et folkemøte i mars i år.
Opplevelseslekkasje til Trondheim
Nå tvinges vi til å tenke nytt om plassering av i hvert fall kino, og på sikt forhåpentligvis også om et komplett kulturhus - en magnet for hele regionen og en buffer mot kultur- og opplevelseslekkasjen til Trondheim.
Gufs fra grendestriden
Men motstanden mot noe annet enn Bårdshaug er fortsatt sterk av minst to grunner:
1) Forestillingen om at et rådhus er kommunens hjerte. Men slik er det ikke selv om rådhusene symboliserer identitet i kampen mot kommunesammenslåinger. Et rådhus er bare et kontorbygg som stadig færre trenger å besøke. Men der jobber de som bestemmer.
2) Forestillingen om at Bårdshaug er nøytral sone i Orkdal, mens Orkanger er en slags indre røverstat. Etter heftig strid havnet et nytt rådhus til slutt der grensa gikk mellom gamle Orkdal og Orkanger. Grendestriden ulmer 54 år etter siste kommunesammenslåing. «Vi bygger ikke kulturhus for ørbyggen», oppsummerte Venstres Erik P. Tronvoll i ST da flertallet avviste alle tomter nord for rådhuset.
Follo som bykjerne
Tronvoll og andre (blant annet fra Ap) ville sette passerspissen på Follo da Orkdal kommune skulle starte sentrumsplanlegging, som om vi er en by på størrelse med Oslo. Slik har vi vært vår egen verste fiende siden kommunene slo seg sammen i 1963, og sånt blir det aldri noen bymiljøpris av.
Tapt kompetanse
Men verre enn manglende priser er mangel på kompetanse: Uten å tenke et attraktivt, framtidsrettet sentrum klarer vi ikke å trekke til oss de hodene og hendene næringslivet eller Orkdal helsetun vil trenge. Uten urbane kvaliteter taper vi den stadig tøffere kampen om kompetansen.
Mat til bygdedyret
Muligens er det taktisk uklokt å skrive en kommentar som dette nå. Den kan fôre bygdedyret. Den kan forsterke prestisjen knyttet til rådhuset som arena for kultur og opplevelser, slik ordføreren har fått Bårdshaug nedfelt i samarbeidsavtalen på borgerlig side.
Men for å si det med historiker og spaltist Daniel Johansen: «Samfunnsutviklingen forfaller i klima hvor kritikk ikke fremmes.» Johansen deltar på folkemøtet om tiltak for et aktivt sentrum mandag kl. 19.00 - på rådhuset.
Hans Kringstad 
Handlegata på Orkanger er en utrydningstruet art. Hvem bryr seg?
Publisert 11.11.2017 | 
