Når Orkdal ruller ut rød løper for Norsk Kylling:
* Sp og Venstre sterkeste talsmenn for å bygge ned dyrkamark og naturverdier.
* Jubel for 200-300 arbeidsplasser - mens Norsk Kyllings mål er å la robotene overta.
* Nye kostnader til trafikksikkerhet etter at Norsk Kylling slapp unna med maks 5 mill. kr. i bidrag.
Tankekors
Det var tre av flere tankekors da Orkdal kommunestyre onsdag vedtok reguleringsplanen for Furumoen med 34 mot 1 stemme (SV).
Ap plukket fram partipisken og nektet Atle Olav Sognli å stemme i tråd med egen overbevisning slik at det ellers ville ha blitt 33-2. I forrige periode premierte Ap representanter med fast plass etter at de trosset partiprogram og pisk i Laksøra-saken. Kylling på vei
Uansett: Vedtaket betyr at styret i Norsk Kylling fatter en såkalt investeringsbeslutning torsdag. Resultatet blir kjent på et allmøte på Støren fredag. Da får de ansatte etter alle solemerker beskjed om at de må flytte til eller pendle til Orkanger fra 2020. Jordflytting starter i januar. Tyngste innvendinger:
* Jordvern: Nærmere 130 dekar kornjord og underjord skal flyttes til Vormstad. Uenighet om effekt.
* Furumokjela: Blir nedbygd. Dette er den siste kroksjøen (kjele) med brakkvann i Trøndelag. Utbygger må kompensere med tiltak litt lenger sør i området, men hvor og hvordan er uklart. Hensynet til den truede sjøørreten står sentralt. 
Norsk Kylling-tomta strekker seg fra området ved Grønørbrua og sørover til litt sør for Furumokjela (brakkvannsområdet midt ute i åkeren).
Politisk bakvendtland
I hovedutvalg forvaltning argumenterte Senterpartiet sterkest for utbygging og jordflytting. (Jorda ikke så god som Orkla Landbruk og Bondelaget hevder.) I kommunestyret var Venstres Lavrans Skuterud en av de sterkeste forsvarerne av utbygging. Venstre på Stortinget tar derimot opp Fylkesmannens "ja" til å ofre jordvernet. Skuterud i Orkdal: (Veldig god utbygging. Furumokjela mindre verdifull enn jeg trodde). Jordvoll som skjerming
Nytt etter den politiske behandlinga er vedtak om jordvoll som skjerm mot støy og visuell forurensing. Vedtaket kom etter kraftig motstand og argumenter om at vegetasjonen som finnes er bedre enn kunstig voll. Jordvoll skal bygges etter mønster fra Gammelosen i en høyde på minst 3,5 meter over turstien. Der fungerer voll veldig bra. Krav for å få til flertall:
* Ikke noe tidspress på Norsk Kylling, men bestemmelse om at vollen skal brukes som deponi for rene masser etter hvert som de blir tilgjengelig. Bygging starter i nord, hvor det ikke er vegetasjon. I hovedutvalget argumenterte tre - hvorav to som ikke hadde vært på befaring - at det er fint å gå tur i Orklaparken og se på aktiviteten på et fabrikkområde.
Bakgrunn for skjerming:
* Orklaparken har status som svært viktig friluftsområde. Det legges til rette for opphold i området med rasteplasser.
* Bygg på inntil 25 meters høyde kommer 19 meter fra turstien. Brutalt sammenlignet med Gammelosen.
* Mye trafikk på området, også tungtransport. P-plasser tilsvarende 13 dekar (to fotballbaner).
* Ukjent støynivå. Som kompenserende tiltak skal det etableres to rasteplasser til som på bildet under, og lys langs det 570 meter lange industriområdet. 
Orklaparken: Det skal anlegges to slike rasteplasser til og lys langs turstien ved Norsk Kylling-tomta. Litt nøkternhet, kanskje...
ST rapporterer om applaus etter vedtaket, men ikke alle klappet like begeistret. Her er noen grunner til det:
* Saksbehandling og demokrati:
Tidspresset er en trussel mot demokratiet vårt. Nesten umulig for folkevalgte å sette seg godt inn i en sak med vidtrekkende følger før vedtak. Hastebehandling har blitt en uvane. * Trafikk, skolevei og myke trafikanter:
Henger sammen med hastverket. Rådmannens vurdering sier at trafikkøkningen blir beskjeden. Men leser du fram til side 160 (!) i sakspapirene, ser du at:
1) Minst 360 kjøretøy skal krysse gang- og sykkelveien. Økning fra 0 i dag.
2) Tungtrafikken øker med minst 15 prosent på Havneveien. Du må riktignok regne ut selv.
* Nye kostnader:
Helt på tampen krever Statens vegvesen at krysset E39/Havneveien (ved steinbruddet) må utbedres før Norsk Kylling starter produksjon. Hva vil det koste, og hvem skal betale? Ingen vet. Det kan bli Orkdal kommune, altså du og jeg. Kommunen har allerede lovt Norsk Kylling at selskapets bidrag til trafikksikring ikke skal oveskride 5 millioner kroner - også det etter improvisert hastebehandling. Da tenkte man bare på Grønørbrua og krysset ved Gjølmesalleen. Det krysset skal for øvrig få lysreguering i gangfeltet. Sist Reitangruppen investerte i Orkdal lurte de folk med at det ville komme park og dam på Bårdshaug bare de fikk bygge på dagens Rema-område.
Over gang- og sykkelveien skal minst 360 biler krysse daglig fra 2020. De fleste kjører morgen og ettermiddag når det er mest ferdsel av myke trafikanter. Det er ikke tid til å utrede en mulig tryggere trasé på vestsida av Havneveien av frykt for at Norsk Kylling da velger Malvik, dit selskapet ikke vil... * 300 arbeidsplasser?
Neppe. Mer sannsynlig blir det 200, som også er mye. Men to skår i gleden:
1) Robotene kommer. Norsk Kyllings mål er å automatisere mest mulig. Denne typen arbeidsplasser er de første robotene overtar i stor stil.
2) En stor del av arbeidsstokken er utenlandsk: Ikke noe galt i det, bortsett fra at mange blir en kortere periode og bor billig for å spare penger. Uten tilflytting fra Støren og omegn til Orkdal/Orkland får vi ingen skatteinntekter. Flytting - ikke pendling
Derfor: Orkdal kommune må få ut fingeren og bruke penger på målrettet markedsføring mot en gruppe som det er mulig å få til å flytte inn i kommunen. Ikke søl vekk mer på å kalle spredte arrangement og andre impulsive tiltak uten effekt for markedsføring. Noen hundre tusen kroner ut er fort tjent inn når de spisses mot å hente ned lavthengende frukt som innpendlere. Hans Kringstad 
Nord i Orklaparken finnes ikke skjermende vegetasjon i det hele tatt. Etter mye fram og tilbake ble det onsdag vedtatt å bygge jordvoll som i Gammelosen, og arbeidet skal starte her.
Publisert 06.12.2017 | 
