Sponplaten: Et stykke viktig industrihistorie brant

Deler av bygningene til sponplatefabrikken på Orkanger ligger nå som en rykende ruin. Produksjonen i disse lokalene var pionérvirksomhet av ypperste merke - men levetida ble bare 17 år.

Brannen lørdag fant sted 41 år etter at maskinene stoppet ved det som opprinnelig het Orkla Skogindustri.

Dette var den første fabrikken i sitt slag da produksjonen startet i 1959. Lokale skogeiere fikk myndighetene med på ideen; å bruke mindreverdig lauvskog til å lage et moderne bygningsprodukt.

På det meste sysselsatte fabrikken 170 personer. Drifta gikk lenge veldig godt, blant annet med eksport av sponplater til Storbritannia.

Selskapet bygde flere fabrikker andre steder i Norge, og denne ekspansjonen markerte starten på slutten for moderfabrikken på Orkanger.

Overproduksjon førte til at den eldste og minst moderne fabrikken ble lagt ned.

Eventyret varte altså bare i 17 år. Lokale krefter drev intens lobbyvirksomhet i Oslo for å redde fabrikken, men forgjeves.

En brann i 1974 gjorde for øvrig arbeidet med å berge "sponplaten" på Orkanger enda tyngre, selv om brannen ikke var utslagsgivende. Dette kan du lese mer om i bind IV av Orkdalshistoria (fra side 204) og hos Orkanger historie.

Industri og bomiljø
Et annet tankekors når vi ser folk på Facebook latterliggjøre velforeningers arbeid for å beskytte bomiljø mot støy og støv:

I 1962 måtte Orkla Skogindustri betale erstatning til naboer i Moan for de plagene drifta påførte nærområdet.

I 1969 sa Orkdal kommunestyre nei til at Orkla fikk øke røykutslipp (og arbeidsplasser) med en ekstra ovn på Thamshavn. Røyken plaget ikke bare folk på Orkanger. Både Bondelaget og Fannrem Vel deltok i en kampanje mot planene om mer røyk (og flere arbeidsplasser).

Argument fra ordfører Ingrid Sandvik den gang:
Vi risikerer å miste flere arbeidsplasser enn vi får hvis bygda får rykte som et dårlig sted å bo.

Det er like gyldig i dag.

I 1994 ble det dannet en aksjonskomite i Råbygda for å få redusert forurensing fra Orkla Exolon.

Sildoljen og røyken
I år etter år var Orkdal kjent som et sted med røyk og lukt. Røyken ble renset, men de siste eierne av Fisklim og Fôrstoff greide å unngå rensekrav inntil konkurrenten Norsk Kjøtt brukte noen titalls millioner på å kjøpe og legge ned cowboyvirksomheten.

Spenningsfeltet mellom industri og bomiljø har eksistert i over 50 år i Orkdal. Det er ikke nytt.

I dag er de største utfordringene knyttet til støy fra tungtrafikk og til skader på naturverdiene ved utbygging av havna.

Bildet under viser sponplatefabrikken i 1964, før utbygging på Grønøra.