Besøkstall

44 694 denne måneden

33 801 077 i år

Annonse

Annonse

Annonse

Utspill i ST avgjorde: Les dommen i barnevernsaken

kino4.jpg

Orkdal kommune har rett til å si opp tidligere barnevernleder Wenche Gjønnes (WG), ifølge dommen i Sør-Trøndelag tingrett:
* WG var ingen varsler.
* Hun opptrådte illojalt trass i advarsel.
* Utspill i ST tjente bare til å skade kolleger og barnevernet.

Dette er tre sentrale momenter i rettens vurdering. Orkdal kommune har lagt dokumentet ut på nett.

Du kan lese hele dommen her.

Ytringsfriheten er vid, særlig for varslere om ulovlige eller svært kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Orkdal kommunes håndtering av varslere har stått sentralt i ST, og delvis i politisk debatt.

Satt på spissen er rettens tema dette:

* Var WG en samvittighetsfull varsler om en svikt i barnevernet som samfunnet ellers ikke fikk vite om?
* Var WG selv skyldig i svikt, og brukte hun ST som hevn i en intern konflikt?

Domstolen lander ganske nær det siste.

Referatsaken
Løgn/sannhet i denne saken har fått fokus i STs dekning. Retten slår fast at det er irrelevant hvem som har oppfattet innholdet i saken rett.

Poenget er derimot at WG ikke kan påberope seg vern som varsler om kritikkverdige forhold i referatsaken fordi:

* Hun hadde selv lederroller i barnevernet fra 2009 til 2012. Referatsaken oppsto i 2011. WG var involvert, men brukte ingen anledning til å varsle verken kommunens øverste ledelse eller fylkesmannen før andre sa fra.

* WG nevnte påstanden om feil i referatet første gang i en samtale i sin egen personalsak høsten 2012 - ett år og tre måneder etter at referatet ble endret. Da hadde mesteparten av informasjonen om saken kommet fram fra andre. 

* WG gikk ut i ST med påstander om at andre løy i 2013 - ett og et halvt år etter at at referatet ble laget og justert slik at det foreligger to versjoner.

Personalsaken
* Ledelsen hadde tre personalsamtaler med WG høsten 2012 før man ga en advarsel. Bakgrunnen var anklager om to typer forhold:

1) Klager fra brukere og advokater om usannheter, dårlig oppførsel mv. Disse klagene gjenspeiles delvis i tilsynssakene som utløste den massive dekningen i ST.

2) Klager fra ledere og kolleger på illojalitet og dårlig oppførsel.

Retten mener at Orkdal kommune hadde grunnlag for å gi advarsel. Blant annet ga WG en advokat usann informasjon, noe som førte til at en klient mistet muligheten til å klage på flytting fra et fosterhjem.

Intervju og leserinnlegg i ST
Retten peker særlig på følgende:
Trass i advarselen fra desember 2012 gikk WG ut i ST i 2013 med først et intervju og senere leserinnlegg med svært alvorlige anklager mot navngitte kolleger. Ellen Wahlmann ble feks beskyldt for å være den som representerte ukulturen ST hadde skrevet om.

Retten mener at:
1) Utspillene inneholdt ikke ny informasjon av betydning om essensen i de omstridte sakene.
2) Det nye i utspillene var beskyldninger mot kolleger og ledere. Beskyldningene i ST er  ikke dokumentert.
3) Resultatet ble store merbelastninger på enkeltpersoner og på en tjeneste som skal ta seg av barn i krise.

Retten kommer til at:
1) Tillitsforholdet mellom kommunen og WG er brutt.
2) WG har en så stor del av ansvaret for tillitsbruddet at oppsigelsen er gyldig.

Retten konstaterer for øvrig at interne konflikter ser ut til å ha toppet seg da Karin Røttereng fikk en lederstilling også WG hadde søkt på i 2012.

OBS!
Dommen er ikke rettskraftig. Den kan ankes og få et annet utfall.

 

Publisert 16.05.2014


Tilbake

Send inn din kommentar til saken:

Alle felter må fylles ut. Innholdet blir sjekket av redaksjonen før det legges ut. Meldinger med lenker blir ikke lagret.

Innsendte kommentarer:

Folke Forfang 20.05.2014 20:57
Ein av dei virkelig alvorlege sidene ved denne saka er lokalavisas dekning og lokalavisas rolle. Like mykje som dommen er ei frifinning av Orkdal kommune er den indeirekte ein dom over avisa Sør-Trøndelag. Etter å ha lest gjennom skriveria i avisa, rådmannens gjennomgang og tingrettens dom kan ein slå fast at avisa har hatt: • Ei usann framstilling av saka • Framført påstander om løgn som det ikkje er dekning for • Framført påstander om dokumentfalsk som det ikkje er dekning for • Framført anklager mot ledelsen som ingen i rettsaka verken kunne dokumentere, konkretisere eller sannsynliggjøre. I den grad ansvar er plassert er det såkalte varslere som er ansvarlige. I avisas såkalte «Faktaboks» om referatsaken er det ei blanding av utvalgte fakta og påstander frå folk som ikkje var involvert. Fremdeles blir påstanden frå (den synske?) saksbehandleren som var på ferie i utlandet tillagt vekt, mens informasjonen frå den som hadde kontakt med rådhuset fra bilen og den som skreiv akuttvedtaket er utelatt. I rettsaka vart alle sider belyst, og da held det ikkje med slik forvrenging. Fram til rådmannens framstilling vart offentliggjort for vel eit år sidan var eg usikker på kva eg skulle tru. Men rådmannens framstilling viste ei heilt anna sak enn den avisa hadde framstilt, og framstillinga hang sammen i alle detaljer. Eg følte at avisa hadde prøvt å lure meg og alle andre, og skreiv derfor innlegget «Journalistikk i skammekroken». Domspremissene viser kor dekkande denne overskrifta var! Dette innlegget mitt kom på trykk, men deretter vart eg svartelista i avisa. Det var sikkert ikkje plass til andre innlegg enn dei som støtta avisa si framstilling. Rådmannens gjennomgang viste at det avisa i referatsaka påstod var eit originaldokument var eit sammenklipt dokument som avisa brukte til usanne anklager. Dette er svært alvorleg, og gjorde fleire forsøk på å få dette omtalt i avisa. Som begrunnelse for ikkje å ta inn innlegg om dette skreiv redaktør Anders Aa. Morken bl.a.: «Du skriver at avisa har trykt et forfalska dokument. Ved å skrive dette, insinuerer du at avisa med åpne øyne har servert usannheter. Fakta er at ST har brukt originalnotat utlevert fra fars advokat etter samtykke med far.» Eg skal ikkje påstå at avisa med åpne auger serverte usannheter, har ingen kjennskap til kor dei har fått dokumenta frå, og har ingen kjennskap til kven som har klipt sammen dokumenta. Men dokumentasjonen viser at «originaldokumentet» som avisa brukte var ei sammenklipping av to dokument. Med åpne auger har avisasredaktøren aktivt hindra at opplysningar om dette har komme på trykk i avisa. Ytringsfriheten i avisa Sør-Trøndelag gjeld ikkje for innlegg som påviser feil i avisas framstilling. Dekninga er ein skamplett på avisa Sør-Trøndelag sitt rykte. Parodien er fullkommen når avisas feilaktige og tendensiøse framstilling har resultert i to prisar.

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse