Rådmannens rapport om barnevernet foreligger nå. Fra rapporten:
* Beklager uakseptabel oppførsel overfor klienter.
* Omtaler respektløs atferd som ikke kan tolereres.
* Personalsak mot ansatt startet før oppslagene i ST.
* Burde ha vært reagert sterkere mot ansatt(e) tidligere.
Samtidig understreker rådmannens rapport at det ikke finnes noen generell ukultur i barnevernet, og at de fleste ansatte er gode medarbeidere. Strid innad og støy utad
Rapporten omtaler alvorlige disiplinære problemer og knytter dem spesielt til en ikke navngitt ansatt. Det kan se ut til at indre splittelse har endt i avisa som del av sakskomplekset.
Disiplinære problemer (ukultur) var også det ST tok opp i de første artiklene i oktober. Advokater og andre fortalte om fordommer og fiendtlig holdning til klienter fra noen få ansatte. Siden har STs dekning dreid i en annen retning - med brodd mot ledelsen og rådmannen personlig. Rapporten er bestilt av politikerne, som ønsker innsikt i problemer og iverksatte tiltak. Den tyngste og trolig viktigste delen av rapporten redegjør systematisk for arbeid med forbedring. Men det er ikke sikkert denne delen får mest oppmerksomhet.
Seks sjukmeldt
Barnevernet er nå sterkt svekket. Seks av 14 ansatte er sjukmeldt, deriblant de tre med lengst ansiennitet. Barneverntjenesten har spist sine ledere de siste par årene. Rapporten fra rådmannen er omfattende og svært detaljert. Det er krevende å sortere de sentrale momentene. Denne artikkelen er et forsøk på å hjelpe interesserte - med to forbehold:
* Alle tolkinger vil til en viss grad være subjektive.
* Korte oppsummeringer er ikke alltid helt presise. Bråket rundt barnevernet kan for oversiktens skyld deles i tre hovedtemaer:
1. Sju tilsynssaker (klagesaker) behandlet av Fylkesmannen.
2. Senere påstander fra ansatte om at ledelsen for barnevernet har løyet for Fylkesmannen i en av de sju sakene (referatsaken).
3. Uakseptabel oppførsel fra særlig en ansatt overfor brukere, kolleger og samarbeidspartnere over tid. De tre temaene henger sammen. For eksempel har ST navngitt en ansatt som gjenganger i klagesakene (1). Samme medarbeider hevder at daværende barnevernleder lyver i referatsaken (2). I hvert fall noe i klagesakene (1) handler om dårlig oppførsel (3). Det siste punktet inneholder mest nytt, og tas først her: Uakseptabel oppførsel (ukultur):
De sju klagesakene og andre henvendelser førte til at ledelsen kalte inn en ansatt til personalsamtale i september (altså før første ST-oppslag i oktober). I samtalen ble vedkommende konfrontert med
-"manglende faglighet" i møte med sårbare klienter.
- kritikk fra kolleger.
- mangel på lojalitet overfor ledelsen i barnevernet.
Rådmannen skriver om uakseptabel og respektløs oppførsel overfor klienter og andre, og beklager atferd som ikke kan tolereres. Kommunen har engasjert juridisk bistand for å håndtere personalsaken. Siden det er en personalsak blir innholdet ikke utdypet i rapporten. Det framgår at også andre ansatte skal ha opptrådt klanderverdig: Tidligere linjeledere har tatt opp saker med enkeltansatte, heter det. I etterpåklokskapens lys tar rådmannen selvkritikk:
Det burde ha vært reagert enda sterkere på uakseptabel atferd overfor brukere og samarbeidspartnere. Tolking av hva som står mellom linjene:
Disiplinærproblemer er en underliggende årsak til støy og høyt konfliktnivå både innad i klagesakene og utad i den påfølgende pressedekninga. De sju klagesakene
De er behandlet av Fylkesmannen og i tillegg vurdert av en ekstern jurist på oppdrag fra rådmannen.
Selvkritikk:
Over hele linja har kommunen/barnevernet tatt selvkritikk og truffet en rekke tiltak for å sikre bedre rutiner. Dette arbeidet hadde pågått i fire-fem måneder da pressedekninga startet.
Medieoppslag i vinter går ut på at rådmannen nå plutselig "overprøver" Fylkesmannens kritikk. Det stemmer ikke, og er muligens en sammenblanding av klagesakene (1) og anklagen om løgn i kjølvannet av referatsaken (2). De sju klagesakene kom i 2011 og 2012. De fleste klagene gjelder typiske regelbrudd/svakheter ved saksbehandling i barnevernet generelt. Det er mer antallet enn innholdet som vekker oppsikt.
Veldig kort om hver av de sju sakene: 1. Sterk konflikt mellom mor og far etter brudd. Barna ikke hørt (intervjuet) om saken, slik loven gir dem krav på. 2. Mor ba om mer samvær med et barn under kommunens omsorg. Barnevernet lot henvendelsen ligge trass i purringer. Medarbeider kjente regelverket/frister for dårlig. 3. Sak med mange elementer som bare delvis er avsluttet. Uenighet med mor om bytte av saksbehandler, mer samvær og telefonkontakt mor/barn. 4. Barn plassert i fosterhjem. Kritikk for mangelfull oppfølging, spesielt av fosterhjemmet. 5. Ikke avsluttet. Hovedtema; mangelfull oppfølging/tilbud om behandling for et barn plassert i fosterhjem. 6. "Referatsaken". Først klage fra en part (trolig mor) om at barnevernet ikke fulgte opp bekymringsmelding. Deretter klage fra den andre parten (far) da barnevernet startet undersøkelse. Her foreligger den alvorligste kritikken for uheldig saksbehandling:
- medarbeider som ikke kjente saken ble med på møte med far som referent.
- referatet ble laget - og arkivert - i to versjoner uten at notatene forklarte hvorfor.
- uenighet om far fikk nok informasjon før det ble fattet akuttvedtak.
7. 14-åring i fosterhjem. Skolen bekymret for forholdene i fosterhjemmet. Klage på at melding ikke er fulgt opp godt nok. Tema for de sju sakene er litt forenklet rutiner og kvalitet på saksbehandling. Det antydes at holdningen til en eller flere ansatte har gitt sakene unødig høyt konfliktnivå. 
56-siders rapport om barnevernet i Orkdal er klar. (Illustrasjonsfoto; barnehagen er ikke tema i rapporten).
Referatsaken, del II (forlengelsen av klagesak 6)
Ingen av de sju klagesakene dreier seg om at barn - folkelig sagt - er "tatt" på ulovlig vis, med ett påstått unntak for akuttvedtaket i referatsaken. Der er det i ettertid fremmet anklage om løgn og dokumentfalsk, noe ST brukte forsida, fem sider og en lederartikkel på.
Om løgn:
Påstand står mot påstand om hva som ble sagt på et møte med en far som planla å ta med barnet sitt til utlandet mens barnevernet gjennomførte en pliktig undersøkelse. Mellom løgn og sannhet finnes mulighet for misforståelser, ulike tolkinger osv.
Om dokumentfalsk:
Ingen dokumenter er forfalsket i vanlig betydning av begrepet. Men det er laget to versjoner av et møtereferat. Begge versjoner er arkivert og gjort tilgjengelige. Uenighet om hvilken versjon som er riktig. Les mer om saken her.
Selvkritikk:
I etterpåklokskapens lys skriver rådmannen at kommunens ledelse burde gått sterkere inn i klagesakene da Fylkesmannen kalte inn til møte i mai. Men dette ble ikke gjort blant annet fordi man oppfattet at Fylkesmannen var fornøyd med tilbakemeldinga fra kommunen. Tilbakemeldinga kom allerede etter tre-fire uker. Den skisserte en rekke tiltak for å sikre kvalitet. Store deler av rapporten beskriver helt konkret, systematisk og detaljert et omfattende arbeid med kvalitetssikring av barnevernet i Orkdal. Forbedring/kvalitetssikring startet i mai 2012
Dette arbeidet er gjennomført delvis i en periode med massiv og kritisk mediedekning, forverret samarbeidsklima og stadig flere sjukmeldinger. Tidligere kvalitetssikring stoppet 1.januar 2012
Forbedringsarbeid med ekstern hjelp pågikk allerede gjennom 2011 da Ellen Wahlmann var leder. En midlertidig leder (en av de ansatte) valgte å ikke fortsette dette arbeidet da Wahlmann hadde skiftet stilling. Prosjektet stoppet 1.januar 2012. Formålet med prosjektet var bla. å bedre rutiner og arbeidsmiljø. Barnevernet har lidd under vansker med å rekruttere ledere, og stor gjennomtrekk.
Rådmannen skriver at det er vanskelig å forstå det sterkt negative fokuset når så mye er gjort for å bedre barnevernet. (Men denne innsatsen har jo ikke vært allment kjent utad).
Selvkritikk:
Rådmannen erkjenner at kommunen må se på kommunikasjonsstrategi, mediehåndtering, håndtering av varslere og rutiner for å informere politisk nivå om forskjellige typer tilsyn. Subjektiv kommentar - skittentøyvask
I ST startet saken verst mulig. Ordføreren kritiserte rådmannen offentlig for ikke å ha orientert ham om tilsynssakene, og betegnet det som sto i avisa som "hårreisende".
Rådmannen var på ferie og ga ingen kommentarer før etter tre utgaver av ST med dramatisk, negativ omtale. Totalt gikk det fem dager før Orkdal kommune ga sin versjon. Den fremsto tvetydig - "ikke dramatisk/tar det alvorlig". (ST 16.10.12).
Rådmannen mente for øvrig ordføreren var orientert om tilsynet, men uformelt.
Siden har flere indre konflikter blitt et like viktig tema i ST som selve saken. Internt arbeid for å bedre barnevernet endte som en offentlig skittentøyvask:
* sterk kritikk som kan oppfattes som gjengjeldelsesaksjoner
* anklager om løgn, bagatellisering, lovbrudd og neglisjering av varslere
* politikerkrav om at rådmannen må trekke seg Orkdal kommune har vist hvordan man effektivt kan skade eget omdømme. ST/kritikere har levert permissene for den offentlige debatten i hele prosessen.
Hva skjer nå?
Politikerne bestilte rapporten for å forstå problemene og se hva som blir gjort for å forbedre barnevernet. Formålet er innsikt og arbeidsro for å få barnevernet på fote.
De neste dagene vil vise om rapporten virker slik - eller stikk motsatt ved at det etablerte mønsteret i ST fortsetter:
* Mer fokus på konfliktnivå mellom enkeltansatte og ledelse/rådmann pga kritikken i rapporten.
* Nye anklager om at rådmannen skjermer ledere og sparker nedover (av samme grunn).
* Nye krav fra kommunestyrerpresentant Torstein Larsen (arbeidsgiver for rådmannen) om at rådmannen må gå. Poltikerne avgjør
Rådmannen ber politikerne ta rapporten til orientering. Trolig er det spesielt viktig med tillit til forbedringa/kvalitetssikringa som har pågått i lang tid. Men andre tema kan fort få mer oppmerksomhet, slik som påstander om rådmannens håndtering av enkelte ansatte, og hva en varsler egentlig er. Torstein Larsen mener løsningen er å bli kvitt rådmannen. ST kan se ut til å være på samme spor. I en leder ber ST om "ekstern gransking". Men hva skal granskes? Klagesakene er gransket av Fylkesmannen og en ekstern avdokat, og Fylkesmannen følger forbedringsarbeidet. Personalsaker håndteres normalt av partene i arbeidslivet. Formannskapet
Rapporten legges fram for formannskapet onsdag 3.april. Med vedlegg teller den 56 sider. Den ligger på Orkdal kommunes hjemmeside. Klikk på pdf-en "Innkalling" og bla ned til side 19 for å starte lesinga. Hans Kringstad
Publisert 28.03.2013 | 
