Orkanger skulle bli et forbilde for framtidsrettet
stedsutvikling. I stedet skaper vi et spøkelse fra 1980-tallet. For størst av
alt i Orkdal er bilen og rådhuset.
Laksøra og kulturhus
Dagens kommunestyre er det siste i Orkdals historie, og trolig det kommunestyret som forspiller våre aller siste muligheter til å lage et sentrum i tråd med visjonene i Orkdal 2040. Kombinasjonen handelspark på Laksøra og kulturhus ved rådhuset representerer dødsstøtet for ideen om en moderne og attraktiv bykjerne. Vil ikke vite mer
Onsdag vedtar kommunestyret med stor sannsynlighet (med 18 mot 17 stemmer) å plassere Thamspaviljongen ved rådhuset. Det er ingen krise i seg selv, men enda et tegn på:
A. Motvilje mot uønsket kunnskap
B. Mangel på visjoner
…knyttet til arbeidet med stedsutvikling. Hvordan ser et attraktivt sentrum ut?
Og hva slags virkemidler vil gi oss et slikt sentrum?
Nesten samme hvem du spør med et minimum av kompetanse, vil kortversjonen av svaret være:
• Et mangfold av tilbud innen handel, kultur og opplevelser.
• Gangavstand mellom disse møteplassene.
• Mindre bilbruk, flere gående og syklister.
Du skal kunne gå
Nøkkelordet er «gangavstand». Mange må kjøre bil til et regionsenter som Orkanger. Men når du har kjørt hit skal du kunne parkere og gå mellom så mange tilbud som mulig.
Legger vi opp til det? Nei.
Hvis du bor i nærheten slik at du kan gå eller sykle, skal du kunne bevege deg trygt og mer sømløst som myk trafikant enn som bilist.
Legger vi opp til det? Nei.
Kaster bort unik sjanse
Målt etter størrelse er Orkanger et av de mest forstrekte og spredte sentrumsområdene i Norge. Nå hadde vi en sjelden mulighet til å ta et steg i riktig retning gjennom utbygging på Statens Hus-tomta. Derfra er det gangavstand til Amfi, Kiwi, skysstasjonen, Elkjøp og Rema/Expert. I stedet vil kommunens ledelse ha en tredje handelspark på Laksøra og la hullet ved Statens Hus ligge som innfallsport og parkeringsplass. Velkommen til "byen", liksom. 
Amfi har lagt til side planene på Statens Hus-tomta og satser på seier i en omkamp om Laksøra. Det er billigere å bygge ut på Laksøra enn i hølet på Bårdshaug. Kommunens ledelse vil la det skje.
Bil, bil, bil
Vi har mange fine vedtak, men Orkanger er et dårlig sted for fotgjengere og syklister. Trolig finnes det ingen annen småby der sentrumsgata har lange strekk med fortau/sykkelveg bare på ei side. Hos oss har bilen prioritet over alt.
På Orkanger er det en selvfølge at fotgjengere og syklister må krysse Orkdalsveien for å ta seg fram. Gjerne skjer det tett inntil kaotiske rundkjøringer. De er tilrettelagt utelukkende for å øke framkommeligheten for biltrafikken.
Hvordan kunne Amfi bli bygd ut uten at det fulgte med fortau forbi Bårdshaug Herregård? Hvordan kan noen i 2016 mene i fullt alvor at det ikke skal være fortau rett fram på begge sider av Orkdalsveien i den såkalte indrefileten på Rømme? Fordi vi bare tenker bil. 
Slik er det å være fotgjenger og syklist på Orkanger akkurat nå. To strekninger i det erklærte sentrum har fortau/gang- og sykkelveg bare på ei side av Orkdalsveien.
Bykjernen som sovner
Denne indrefileten på Rømme Øvre blir for øvrig ingen levende bykjerne. Her får vi et søvnig boligområde med mindre Orkdal kommune flytter aktivitet dit.
Men kommunens aktivitet skal ligge ved rådhuset. Der skal Orkdal kommune bygge et regionalt kulturhus, koblet til et kontorbygg som stenger dørene kl. 15.30. Det vedtok et flertall i kommunestyret i 2010.
Hvor ellers i en norsk by finner man i dag på å putte kultur og kino inn i et rendyrket rådhus? 
En gang i tida kunne det virke naturlig å legge kino og kulturhus til et rent kontorbygg som rådhuset. Slik er det ikke lenger. I dag er kulturhus byutvikling, bare ikke i Orkdal.
Kulturhus bygger bykjerner
Kulturhuset er Orkdal kommunes sterkeste virkemiddel for å skape en pulserende bykjerne, men da må plasseringen gi størst mulig synergieffekt. Det gjør et kulturhus kombinert med bolig og næring, som for eksempel på Rømme.
Der vil kulturhuset:
* stimulere dagens handlegate, som kan gi Orkanger identitet og egenart, men som er uhyre sårbar
* danne grunnlag for ny næring vegg i vegg – særlig innen servering
* trekke til seg næring i førsteetasjer, som i neste omgang åpner for mer boligbygging i høyden
* utløse økt bruk og sambruk av lokaler i selve kulturhuset, fordi det er en integrert del av bykjernen og kommer i gangavstand fra to skoler
* åpne for spennende samarbeid med private utbyggere
Lista kan forlenges, men kort sagt:
Vi oppnår mye mer ved å tenke nytt enn ved å klamre oss til rådhuset. Det huset er et møtested bare for ansatte.
Bygger ikke for ørbyggen
I 2010 ble alle forsøk på nytenking rundt kulturhus avfeid, blant annet med påstanden om at et kulturhus i Orkanger sentrum vil være et kulturhus for «ørbyggen». Samtidig var daværende varaordfører Oddbjørn Bang i det minste åpen for å se på en todeling rådhuset/Rømme etter innspill fra arkitekt Per Knudsen. Muligens er det håp.
Orkanger sentrum er i dag et sted der det er bedre å sykle i gata enn på fortauet, og der nesten alle kjører bil til alt. Ved Amfi løper folk over gangfeltet for ikke å provosere biltrafikken (jeg har stått og sett på - se bildet øverst).
Uvaner kommer tidlig
Vi vet at kompakte bykjerner gir mindre bilbruk.
Vi vet at mindre bilbruk skaper attraktive steder.
Vi vet at grønnere reisevaner er et effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser.
Vi vet at handlinger, som reisevaner, former holdninger (kjør ungene, så lærer de at de skal bli kjørt).
I Orkdal sitter vi fast i en mentalitet fra 1980-tallet. Bilen og rådhuset er viktigst av alt. Og hva har dette å gjøre med Thamspaviljongen? Jo:
1. Et tungt argument for å sette paviljongen ved rådhuset er at der skal kulturhuset bygges ut.
2. Tenk litt større og lenger fram: DERSOM det skulle vise seg at Strandheim er en egnet plassering, har vi tidenes mulighet til å løfte fram den kulturhistoriske skatten som Orkdal/Orkland skjuler på Nerøra.
3. HVIS vi sprer handelen og fortsatt setter bilen og rådhuset først, forsømmer vi begge de identitetsbærerne som kan gi Orkanger karakter og gjøre regionsentret til noe annet enn ei kald trafikkmaskin.
Trenger vitaminer - ikke dødshjelp
De to identitetsbærerne er Sentrumsgata og Nerøra. De fortjener stimulans - en vitamininnsprøyting - av hensyn til kommunens attraktivitet, av hensyn til oss selv og av hensyn til dem som kommer etter oss. Men så langt har Orkdal kommune i beste fall tilbudt passiv dødshjelp.
Hans Kringstad 
Den såkalte indrefileten med Remegården. Skal den leve eller sove?
Publisert 23.10.2016 | 
