Ytringsfriheten står svakt i Orkdal. Vi har en politisk kultur som er lukket, selv om politikere som befinner seg innenfor muligens oppfatter den som åpen. Nå har ordfører Gunnar H. Lysholm (t.v.) plassert seg utenfor både loven og folkeskikken.
Kommunestyresalen 23. april: Adressa-journalist Aagot Opheim leder et debattmøte i regi av Utdanningsforbundet. Tema er skole- og barnehagepolitikk. I panelet sitter representanter for partiene i Orkdal, inkludert ordføreren. Ordet er fritt. Fra en plass i salen stiller enhetsleder Kristin Broholm ved Evjen barnehage et spørsmål. Broholm lurer på hvordan de folkevalgte ser på nye retningslinjer som staten kommer med for barnehagene. Ordfører Gunnar H. Lysholm fyrer seg opp over at leder ved en av barnehagene tar ordet på et politisk debattmøte. Det er illojalt. Han gir Broholm munnkurv, og i alles nærvær omtaler han den ulydige som:"Min kjære, gode venninne." I en slik setting er karakteristikken nedlatende, den virker latterliggjørende og smaker av et kvinnesyn fra 1950-tallets borgerskap. De fleste har greid å avskaffe denne type hersketeknikker, men de sitter kanskje sterkere i her hvor menn har absolutt alle politiske lederposisjoner. Ordfører Gunnar H. Lysholm skal ha kredit for at han i ettertid beklager ordbruken.
Taushet er gull, ytring er galt Desto verre er det at Lysholm ubegripelig nok står fast på at enhetsleder Kristin Broholm ikke hadde lov til å stille spørsmål til politikerne på møtet. Ett eller annet sted går nok en grense for hva ledende ansatte bør si i en politisk debatt. Men å sensurere et relevant spørsmål om statens retningslinjer er absurd. Det er en krenkelse av normal ytringsfrihet og et angrep på en kunnskapsbasert debatt.
Episoden representerer en ukultur. Den bidrar til ytterligere å lukke det politiske miljøet i Orkdal, utarme det offentlige ordskiftet og dermed svekke demokratiet. Meninger som selvskading Akkurat dette temaet vet undertegnede en del om etter å ha forsøkt å stimulere til kritisk debatt i noen år. I Orkdal bor mange kunnskapsrike mennesker som ikke vil si offentlig hva de mener. Begrunnelse: Ubehaget som kan møte dem etterpå, og redselen for at kritikk kan få følger for karriere - i Orkdal kommune - eller på andre måter. Frykten for konsekvenser er muligens uberettiget. Problemet er at frykten eksisterer. Begeistring og avsky Nettstedet du er inne på er drevet på dugnad i sju år. Mesteparten av stoffet er ment som enkel folkeopplysning. Fra tid til annen har artiklene brodd mot dem med mest makt - mot det de sier, gjør og ikke gjør (ikke mot personlige trekk). I festtaler vil den typen samfunnskritikk bli omfavnet som et sunnhetstegn: Debatt driver demokratiet, kritikk skal sparke opppover. Virkeligheten er en helt annen.
Kritisk stoff på dette nettstedet er slett ikke møtt med den begeistringen som bobler fram ved festlige anledninger, snarere med avsky. Det å verdsette ytringsfriheten er visst ment som en akademisk øvelse. I møte med realitetene svinner glansen fort.
Nettside i ubalanse I 2010 inviterte jeg politikerne til å bruke orkangervel.no til lokalpolitisk debatt. Reaksjonene dokumenterte hvor svakt åpenhet og ytringsfrihet egentlig verdsettes. En ringerunde fra ST resulterte stort sett i betraktninger om hva som er galt med orkangervel.no. Ordføreren ble sitert på at nettstedet er "noe i ubalanse", siden et bestemt innspill i debatten om kulturhus ikke var omtalt. Lysholm var for øvrig langt fra den verste. Jeg skal spare både politikere og andre lesere for resten. Liten kontakt med folket Orkdal kommune gjør lite for å styrke demokratiet ved å stimulere til mer innsikt og økt engasjement i befolkningen: * Alle politiske møter går feks på dagtid. * Folkemøtene er sporadiske og oftest elendig regissert. * Lettfattelig og lett tilgjengelig informasjon om viktige saker finnes knapt, slik som havneutbygging, kommuneplan osv. * Kommunen bruker ikke egen nettside eller Facebook til å folkeliggjøre komplisert informasjon. * Også politikken til enkelte partier er usynlig. Ironisk nok har du måttet bruke orkangervel.no for å lese partiprogrammet til Orkdalslista for inneværende periode. * Trolig som et resultat er ST ei avis nesten tom for lokalpolitisk debatt utenom valgkampene. Rundskriv fra Oslo dominerer leserbrevsida.
Kunnskap gir debatt med vett Et åpent samfunn er selve grunnlaget for frie ytringer. Skal ytringsfriheten ha kraft må den gjødsles med kunnskap og stimuleres med meningsbryting.
I Orkdal skjer det motsatte. Enda en personlig erfaring: Det absolutte bunnivå markerte kommunens eneste stortingsrepresentant høsten 2011. Etter 22. juli møtte Arbeiderpartiet terroren med følgende slagord:
Mer demokrati, mer åpenhet. I oktober samme år sendte stortingsrepresentant Jorodd Asphjell en e-post til ST for å bli intervjuet. Bakgrunn: Undertegnede hadde referert til et tidligere intervju med et av ofrene på Utøya i en diskusjon om valgresultatet i Orkdal. Asphjell brukte døde ungdommer for å skade ei velforening. I intervjuet - som i det minste burde vært begrenset til et rabiat angrep på undertegnede - greide stortingspolitikeren fra Arbeiderpartiet å nevne Orkanger Vel sju ganger. Strategien var åpenbar, og den er brukt også av andre: Press velforeninga til å kneble skribenten.
Mer demokrati, mer åpenhet? Sikkert og visst.
Men hva har egentlig Kristin Broholm og andre ansatte i Orkdal kommune lov å si offentlig? Kan Orkdal kommune forklare befolkningen det? Neppe, og trolig fordi kontakt med befolkningen - altså aktiv åpenhet - er lavt prioritert. Ofte er det enklest sånn. Hans Kringstad
Eksempel på noe du ikke skal omtale i en kritisk tone offentlig. Orkdal IL sendte klagebrev til OIF da undertegnede (vara i OIF-styret) skrev om kommunal støtte og billettpriser under Toppidrettsveka.
Publisert 09.05.2015 |