Thams-paviljongen: Tomtevalg avgjort før avstemning

Thams-paviljongen: Kringstads oppsummering Eg har tidlegare skumma gjennom saksframlegget om tomtevalg for Thams-paviljongen. Etter at Kringstad har dekorert framstillinga si med påstanden min om at han fer med tøv, så har eg tatt saka fram att for å prøve Kringstads påstandar heilt konkret. Først vil eg si at dersom ei tomt stod klar ved Strandheim, og det var mulig å få på plass ein truverdig driftsorganisasjon med den plasseringa, så ville eg hatt Strandheim som førstevalg. Så vil eg si at dette er mi vurdering av Kringstads framstilling av saksframstillinga, og ikkje mi vurdering av sjølve saksframstillinga. Så til saka. Eg ser i saka to vilkår som sett stramme rammer for rådmannens vurdering. • Kommunestyrets vedtak 27. mai 2015 slo fast at kommunens kontantbidrag på 2 mill. kr var endelig. • Støtteforeninga ser ingen mulighet til å finansiere eventuelle tomtekostnader. La oss så gjennomgå det Kringstad kaller rådmannens tyngste argument mot å utrede Strandheim som alternativ, der eg erstatter Kringstads kommentarer med mine egne kommentarer. 1. Høye tomtekostnader. Faktum: Kjøp av tomt vil auke kommunens kontantbidrag til prosjektet, og bryt dermed med kommunestyrets forutsetning (vedtaket 27/5-2015) 2. Usikre grunnforhold Faktum: Dersom eg hugsar rett så vart ein tidligere aktuell tomtekjøper ved Havnevegen pålagt kostbare grunnundersøkelser for å få byggetillatelse. Prosjektet vart derfor skrinlagt. Kravet om likebehandling tilsier at ein eventuell byggesøknad frå kommunen må få dei samme krava. 3. Manglende helhetlig tenking rundt utvikling av området Faktum: Denne beskrivelsa er vel korrekt? 4. Ikke infrastruktur Fra saksframlegget: «Det er ikke tilrettelagt infrastruktur eller servicefunksjoner som kan støtte opp om og gi en bærekraftig drift av paviljongen.» Faktum: Dette er ei korrekt framstilling etter mi vurdering 5. Sjølufta kan skade bygget Dette er ikkje brukt som eit argument i saka. Det er ein av fleire opprekna eksempel på ulike perspektiv som er dratt inn i diskusjonen. Saksframstillingas hovedkonklusjon kan sammenfattes slik: Den økonomiske ramma som prosjektet skal gjennomføres innafor begrenser valgmulighetene. Bårdshaug bør defor velges. Problemstillingene rundt ein driftsorganisasjon forsterker konklusjonen. Da møtet med fylket vart avvikla 12. januar var vel saka allerede satt opp på sakskartet til Formannskapet. Det er liten grunn til å tru at ei ny utredning om plassering ville endre dei økonomiske rammene, ei utsetting ville derfor i liten grad kunne påvirke hovedkonklusjonen. Litt omskrevet er innholdet i siste avsnitt under overskrifta «Hvor bør et slikt bygg plasseres?» at det vil være fornuftig med ei grundigere utredning (mere kunnskap) dersom fleire plasseringsalternativ var aktuelle innafor den gitte økonomiske ramma. Avsnittet avsluttes med «Dette opplever rådmannen at ikke er tilfelle». Kommunestyrets økonomiske rammebetingelse i vedtaket 27/5 blokkerer altså for ei plassering på Strandheim. Hans Kringstad gir inntrykk av å gje ei objektiv framstilling av saka. Men han unngår å omtale den viktigste rammebetingelsa som rådmannen må forholde seg til. Gjennomgangen min av dei fem punkta som han feilaktig påstår er rådmannens tyngste argument viser at framstillinga hans både er feilaktige og mangelfulle, og berre egna til å feilinformere folk. For Kringstad er saka om Thams-paviljongen eit av mange sympton på ukultur i Orkdal kommune. Er det virkelig det at rådmannen innretter seg etter kommunestyrets vedtak om økonomiske rammer som du kaller «symptom på ukultur»? Eg skal ikkje gjenta påstanden min om tøv. Folk får lese sjøl og dømme sjøl.